Melbas hundeliv

Dekk og stå under marsj +++

2011-10-29T23:41:00.004+02:00

Den siste uka har vi jobbet med stå under marsj som vi har trent inn for lenge, lenge siden. Jeg har derimot ikke vært helt fornøyd med ståen siden den ikke har kommet konsist nok, og jeg har fått ett par steg før og/eller etter ståen før Melba har blitt stående. Nå har jeg derimot gått tilbake og trent den inn litt på nytt og endt opp med at ståen er en bråstopp så Melba sklir på gulvet idet hun stopper. Det er jenta si det! :) Hun nøler heller ikke i ettertid, så kan ikke annet enn å si meg fornøyd med den nye ståen vår. Nå er det bare å ta den med på treningsbanen ute og få den like bra der. Alltid like spennende det!

I tillegg til dette har vi trent inn dekk under marsj. Melba har hatt en bra dekk fra stå hvor hun legger forparten ned først og er kjapt nede med bakparten også uten å flytte hverken den eller forparten. Vi har derimot bare gjort dette fra stå/holdt, så etter å ha repetert litt dekk fra stå, så startet jeg med dekk under marsj med henne i front og i rolig tempo. Når vi trener på teppe så er hun både kjappere og stødigere enn på den glatte parketten, så vi holdt oss på teppekanten i starten. Det fungerte bra og jeg kunne raskt øke kriteriene med fart, flytte meg i riktig posisjon samt bort fra teppet. Nå har vi en bra dekk fra vanlig marsj, men jeg syns hun er litt for treg å legge bakparten ned i de øktene hun ikke er like mye "på" som hun er i starten av treninga, så jeg må trene dekk under marsj i starten av treninga slik at vi unngår å få tregheten forsterket på noen måte. Men vi er i alle fall på god vei for det er ingenting å si på hurtighet og utførelse av atferden når hun bare har riktig intensitet!

Ellers så har jeg fått sitt i front delvis slik den skal være. Jeg må bare være flink å ikke belønne skjeve sitter eller sitter for langt unna fremover, for der gjenstår det ennå litt. Jeg har valgt å benytte meg av håndsignaler på enkelte øvelser, blant annet denne, og så lenge håndbevegelsene er små, så syns jeg det er greit. Jeg startet med å benytte targetstick på denne øvelsen samt på rundt til høyre, og har så fadet den bort mer og mer. Nå er det bare fingerbevegelse på ett minimumsnivå som har blitt til kommando på begge atferdene.

Rundt til høyre er jeg veldig fornøyd med. Melba er rask og går tett intil når hun går rundt og har fokus straks hun er på min venstre side slik at jeg enten kan gå frem eller vente på sitten, som kommer som den skal dersom jeg blir stående det lille ekstra sekundet.

I morgen er det første rallytrening sammen med rallygjengen så da får vi se hvordan det går å flytte treningen fra stuegulvet og ut til våt og kald asfalt!! ;)

Konkurransedebut

2011-10-24T20:25:00.004+02:00

Jeg har lenge hatt lyst til å trene rallylydighet med Melba, en hundesport jeg tror passer midt i blinken for henne. For å komme i gang med treninga så fikk jeg en instruktør fra Narvik Hundeskole, Roy Helge Olsen, opp til Tromsø helga 14.-16. oktober for å holde ett nybegynnerkurs i rallylydighet. Jeg fikk leid innendørs lokaler, noe som passet bra i høstregnet, og utenom meg og Melba, så var det syv andre ekvipasjer på kurset. Ett vellykket kurs som krevde endel organisering, men som var vel verdt det.

Siden Roy Helge er dommer i rallylydighet, så arrangerte han ett offisielt stevne på søndagen og jeg fikk dermed konkurrert med Melba for første gang. Endelig!! Vi disket på første start siden jeg misset med en sitt på ett skilt, men på andre start så var jeg litt mer våken og vi vant klassen med 195 poeng og fikk direkte opprykk til kl. 2. Veldig moro siden vi kun hadde trent rallylydighet i to dager, men vi har jo endel av de grunnleggende øvelsene inne etter å ha trent lp, så noe kunne vi jo. Det eneste er at det ble mye lokking denne helga siden vi ikke hadde tid å trene inn øvelsene vha av shaping/target, noe som var nedtur for meg siden jeg prøver å være tro mot klikkertreningsprinippene. Men etter at kurset var over, så var det på`an igjen med å trene "på ordentlig", så nå er målet å få alle øvelsene i kl. 1 på kommando og deretter starte kl. 1 på nytt igjen. Jeg har lyst å gå kl. 1 med ett renere program enn hva det ble denne gangen før jeg starter i kl. 2. Det smaker nok bedre med 195 poeng dersom jeg kan forlate banen og vite at vi gikk gjennom hele banen uten juks (i mine øyne er det jo juks når man lokker hunden, selv om det er tillatt i rallylydighet).

Uansett, moro å være i gang!! Og nå blir det endelig jevnlig trening fremover etter over ett års "tørke".

NKK Tromsø

2011-08-28T14:45:00.003+02:00

I helga har det vært utstilling i Tromsø. Lørdag var det Tromsø hundeklubb som arrangerte, men da var vi bare tilskuere siden Melba har de småcertene hun trenger. Det var kjempefint vær og vi storkoste oss på utstillinga sammen med tobeinte og firbeinte venner.

I dag, søndag, var ikke værgudene på vår side og regnet pøste ned. Melba syns egentlig regn er helt okay så lenge hun holder seg tørr under ett regndekken og ikke minst får holde varmen ved å løpe fritt i skog og mark, men i dag fikk hun ingen av delene. I stedet måtte hun veksle mellom å stå i ro og å trave gjennom store vanndammer. Sånn er det å være på utstilling... Men mamsn sin godjente viste at hun slettes ikke er av de mest pinglete, og hun sto forholdsvis bra og ikke minst så plasket hun seg gjennom vanndammene uten problemer.

Snille Julie viste henne kjempefint for dommeren og Melba sto som en påle på bordet. Hun dempet med ett slikk rundt munnen, men lot den mannlige dommeren kjenne og klemme uten å mukke, og når Melba syns at det å stå på bordet og bli håndtert ikke er verre enn som så, så blir jo mamsn SÅÅÅ glad! Selv om vi ikke har stilt på nærmere ett år og heller ikke trent mer enn 3-4 ganger de to siste ukene, så gjennomfører frøkna med glans!

Moro var det også at jeg fikk stilt henne selv mot slutten. Melba fikk excellent og var en av de fire tispene som ble plukket ut i konkurranseklassen. Det ble derimot ingen CK, men jeg er likevel strålende fornøyd med rødsløyfe og ikke minst en hund som gjør en flott presentasjon på bordet og i ringen. Det var nemlig ikke alle som gjorde det og dommeren ble både knurret til og glefset etter. Kjenner at det er litt godt å vite at selv om Melba ikke er av de mest tilgjengelige hundene, så er hun i alle fall såpass stødig at hun takler håndtering på utstilling.

Tusen takk til Julie for kjempeflott handling og koselig selskap! Du er gull verdt! :)

Eksamen i hundefag

2011-05-30T20:22:00.005+02:00

Jeg har fått svar på eksamen i høyskolestudiet "Innføring i hundefag" ved Høgskolen i Nord-Trøndelag og kan vel ikke si meg annet enn superfornøyd med at det ble A. :) Kjekt å ha høyskolepapirer på at man faktisk kan noe om hund!! Juhuu!

Tur og blodspor

2011-05-14T18:18:00.008+02:00

Har vært noen flotte dager i nord den siste uka og i dag toppet det seg med 15-16 grader, sol fra skyfri himmel og perioder uten vind. Melba og jeg tok turen sammen med Hillevi/Koda og Marlen/Ricko til Gimle. Hundene storkoste seg med tørr lyng under bena (i likhet med oss tobeinte) og løp på kryss og tvers i ett forykende tempo. Vi tok oss også en aldri så liten rastepause hvor hundene fikk kose seg med godbitsøk og vi andre med annen medbrakt niste. En flott tur.

På tur hjem kjørte jeg til Kroken og la ett blodspor til Melba. Deretter bar det hjem på verandaen hvor jeg bunkret meg med deilig jordbær med fløte på samt en god stabel med interiørblader. Vi har kjøpt hus som vi overtar 1. juni og jeg, som egentlig burde hatt ett år med planlegging for å muligens ha klart for meg hvordan jeg vil ha det, sliter med dårlig tid og mange valg som skal tas. Nytt kjøkken, nytt bad, nytt gulv i stue/kjøkken/gang og maling av stua er altfor mye å ta stilling til på kort tid, men må man så må man. Soverommene samt gang og trapp opp til hovedetasjen skal vi pusse opp etterhvert, så der har jeg langt bedre tid på meg, men det hjelper liksom ikke så mye å tenke på det nå¨.

Men moro med hus og oppussing er det jo lell, så skal vel overvinne liten tid til planlegging. Melba har allerede vært og løpt i den nye hagen sin og den falt absolutt i smak hos frøkna, så jeg regner med hun kommer til å tilbringe mange timer der i årene som kommer.

Men nå skal vi ta turen til Kroken og gå blodspor før vi tar lørdagskveld med pizza til meg og fiskekaker til Melba. Men først noen bilder fra turen i dag:

Fineste hundene; Ricko, Koda og Melba

Demper de som skal få dem til å sitte i ro mens jeg tar bilde! ;)

Se der, ja. Litt mindre demping!

Vakre Ricko

Melba og Ricko

Hillevi og hundene

Huhei hvor det går

Melba liker ikke helt at Ricko rister av seg vannet rett ved henne

Koda bader mens de andre venter på kanten

Melba syns det er best å stikke før Koda kommer og rister seg hun også

Koser seg!

Sykkelturer i sola

2011-05-12T21:43:00.000+02:00

I dag har vi vært på sykkeltur i nydelig vårvær. Sykkelturen var på 1,1 mil og vi hadde ett stopp på hundeklubben hvor vi gikk og hilste på hestene som står like ved. Melba galopperte stort sett hele sykkelturen, kun litt rask trav innimellom. En flott tur. Men skal nok mer til enn en skarve sykkeltur for å frøkna sliten, så vi må nok øke lengden på sykkelturene våre. Jeg må bare få fylt mer luft i hjulene først, for slik de er nå, så kjenner jeg hver en stein jeg sykler over...

Vi var på sykkeltur for ett par uker siden også, også da med flott vårsol. Jeg hadde kameraet med meg i håp om å ta bilde av Melba når hun løp ved siden av sykkelen, men jeg lyktes ikke med det, så da ble det heller noen bilder av henne tatt på rusleturen etter endt sykkeltur.

Pene Melba!

Frøkna med sele på

Og uten sele

Årets første blodspor

2011-05-12T21:07:00.000+02:00

I dag var vi og gikk årets første blodspor sammen med Hege og Bea. Jeg la to spor og det første sporet vi gikk var ett kort motivasjonsspor på rundt 100 meter. Melba gikk jevnt og fint hele tiden og tempoet var også passelig. Vi gikk rett ved en bilvei (E6), men Melba lot seg ikke forstyrre av biler og støy. Hege tok bilder av oss og kom på ett tidspunkt foran oss og da stoppet Melba opp og kikket på henne, men hun fortsatte jobben med det samme, og det er godt å se at hun tross alt fortsetter der hun slapp selv om hun blir forstyrret under sporingen. Flinka mi!

Melba i det første sporet

Det andre sporet hadde vinkler mot høyre og deretter mot venstre. Mot slutten gikk det i en relativt rett linje. Jeg gjorde en gedigen bommert og la altfor mange vinkler med tanke på at det var en del vind og i tillegg var vinklene altfor korte (4-5 meter før neste vinkel), så det ble en vanskelig oppgave for Melba å løse. De to første vinklene gikk hun meget nøyaktig, men på den tredje og noen av de øvrige ble det en del rot. Det var tydelig at vinklene lå for tett og hun fikk teften av vinkelene som vi allerede hadde passert, særlig når vi etter å ha gått mot høyre begynte å gå mot venstre. Heldigvis hadde jeg lagt en rett linje på slutten, så siste biten av sporet var prikkfritt og vi fikk dermed en flott avslutning. Og matmor lærte hva hun ikke skal gjøre neste gang hun legger vinkler!

Ved sporstart på det andre sporet

Litt ivrig. Hun ikke gir opp selv om matmor legger ett håpløst spor!

Hege og Bea

Agilitytrening

2011-05-01T22:16:00.003+02:00

Vi har vært på agilitytrening ett par ganger denne uka. Første gang på onsdag hvor jeg egentlig ble ganske imponert over Melba som trosset regn og sølepytter og gjorde en god innsats selv om forholdene var dårlige. Litt komisk med galopp før og mellom hinderne, mens etter siste hinderet i hver kombinasjon var det "jeg-blir-våt-under-magen-trav" og "hoppe-over-de-vannpyttene-jeg klarer-å-unngå" frem til belønningen. Tydelig at vannpytter og striregn ikke er favorittværet når vi trener.

I går var vi på Mandelasletta og trente sammen med Åsa/Ferdinand og Veronica/Fokus. Værforholdene var mye bedre, oppholdsvær og 5-6 grader, og Melba gjorde en super jobb. Første økta var hun litt overivrig til å begynne med og tyvstartet samt hoppet kombinasjonene tilbake straks jeg sluttet å belønne henne for foregående hopp, så jeg måtte belønne henne endel for å sitte og vente før startsignalet samt gå rett fra belønning til sitt for at hun ikke skulle ta hinderne på egenhånd. Etterhvert gikk det derimot veldig bra, men jeg strakk økten litt for langt noe som første til at hun tok seg en runde bort til Ferdinand og Åsa. Det var det med å gi seg mens man var på topp da...

Neste økt trente jeg først på bakombytte og deretter satte jeg to hindere og en tunell i en sirkel. Melba er litt for avhengig av å ha meg nært, så hun sakker på farten når jeg blir hengende bakpå og når jeg går i sirkelen blir det også for lite fart. Men tross alt; etter mange måneders agilitytreningspause, så syns jeg hun gjør en super jobb. Flinke frøkna!

Flere påsketurer

2011-04-25T22:02:00.001+02:00

Vi fikk oss ett par flotte skiturer i påska, men tok oss også en til tur på stranda. Det ligger mange bilder fra turene i galleriet på hjemmesiden, men her kommer noen smakebiter.

Litt fri ved foten på stranda

Snuse, lukte, undersøke...

Herlige turområder!

Pene jenta til mamsen sin <3

Skue utover området

Vakker, selv med øret på snei

Påsketur

2011-04-20T18:51:00.007+02:00

Melba har tatt påskeferie og påsken tilbringes i Nordreisa hos "bestemor", "bestefar" og Kira. I dag var vi på tur på leira hvor hundene fikk løpe fritt i halvannen time. Begge hundene koste seg på tur, men Kira var til tider en smule uhøflig mot den firbeinte gjesten sin. Selv syns hun det er knallgøy å løpe etter Melba og gjerne hoppe på henne på dobermannvis (to labber og "pang") når fristelsen blir for stor, men Melba kan styre sin begeistring for dobberens krumspring som i dag endte opp med at hun slo kollbøtte i vann og sand ett par ganger. Melba er heldigvis en tøff og uredd jente når det kommer til å hamle opp med de som er langt større enn henne, så på tross av litt urettferdig behandling, så var hun glad og fornøyd. Vel hjemme ble det bading av begge hundene som var sandete fra halsen og ned.

Apporttrening og hundetreff

2011-02-13T17:07:00.002+01:00

I helga har vi trent litt apport. Lenge siden sist, men på tross av det kom vi dithen at jeg fikk kjedet sammen hele øvelsen fra utgangsstiling, kaste apporten, hente apporten på kommando, tilbake i utgangsstilling og avlevering. Tidligere har jeg delt opp øvelsen, men når Melba var såpass giret som hun var, så kjørte vi på og kom jo lengre på vei enn hva planen var når jeg begynte økta.

I går hadde vi pinschertreff. Det var fem hunder som møtte opp, men siden to av hannhundene røk i tottene på hverandre etter ett kvarter, og en av dem måtte avgårde til veterinæren for å sy ei flerre under øyet, ble vi ikke så mange som gikk tur. Melba og jeg gikk en ekstra runde med Stefan og Simba etter at de andre var dratt, så Melba fikk seg en god tur likevel.

Og i dag har vi vært på hundetreff i to timer. Første runden gikk vi sammen med tre andre hunder, men på runde nummer to var vi 10 hunder totalt. Med to schäfere, en dalmatiner, to labradorer, en whippet, en springer spaniel, en dobermann og en leonberger, så lille Melba ut som den ene feilen blant alle de andre store hundene, hehe... Flinke jenta mi som kan være sammen med alt mulig av hunder! Selv når det er noen som er litt vel bøllete og intense, så går det kjempebra. Melba demper de andre når de blir for voldsomme og tar de ikke de signalene så sier hun i fra på en tydeligere måte. Deilig å ha det sånn.

Koselige turdager

2011-01-29T19:32:00.003+01:00

I går hentet jeg Koda for å ta henne med på tur. Hun begynte å bli rastløs etter flere rolige dager på rad pga syk matmor, så hun trengte å lufte seg litt.

Og i dag var vi på hundetreff. Vi endte opp med å gå tur i nesten 3 timer. Herlig! Jeg hadde med meg Melba, Koda og Jenny på hundetreffene og på de to rundene med hundetreff fikk vi gått sammen med fem andre hunder. Når Jenny var avlevert til Marita igjen og vi var på tur hjem, dukket Maria og Lucas opp, så da tok Melba, Koda og jeg en tur med dem også. Koselig turdag med flotte hunder og trivelige folk!

Melba var forøvrig selvutvalgt ordenspoliti på første runden av hundetreffet i dag, men på neste runde var nok alle hundene ferdig med den verste løpinga og herjinga, så da kunne Melba gå av vakt og det ble en riktig så rolig tur med gjengen.

Det er en godt fornøyd Melba som ligger på lammeskinnet sitt nå, og en matmor med god samvittighet etter tre timers turgåing, skal snart kose seg med wok.

Hundetrening kan føre til så mangt

2011-01-22T23:15:00.006+01:00

Hva gjør man når det er lørdagskveld, man er alene hjemme med hunden og det som er på TV er kjedelig? Jo, man trener hund i stua!

Melba har fått ett par økter, den ene på nærmere 20 minutter (skal sies at det var inkludert noen bli-øvelser), med fvf med holdter og vendinger, sitt/bli og dekk/bli. Også avsluttet vi med å lukke skuffer. Unødvendige og unyttige atferder er også trening, må vite! Og i kveld var både hund og eier flinke. Hunden var fokusert med god utholdenhet, eier hadde gode kriterier, variasjon i treninga, og begge var blide og fornøyde. Vellykket, altså!

Forøvrig så er gangen og stua her ypperlig til hundetrening. Med ei lang strekke på rundt 18 meter (laaang gang bundet sammen med stua) får man god plass til fvf. God planløsning for hundetrening, altså.

Og siden jeg er litt i huskjøpmodus og lista med hva jeg vil ha i ett hus stadig når nye høyder, så var det ikke til å unngå at vil-ha-lista ble litt lengre i dag også, nettopp pga denne gode planløsninga for hundetrening. Tidligere har stor hage vært viktig, slik at den firbeinte har utendørs tumleplass og ikke minst at firbeint og tobeint kan benytte tumleplassen sammen til lydighetstrening, agility osv. Dette kravet står forsåvidt fortsatt ved lag, selv om jeg innser at Tromsø ikke er byen man finner hus med store tomter i, men lov å håpe er det jo. Under treningsøktene i kveld så ble derimot tumleplass ute til tumleplass ute OG inne. Lang gang og stor stue/spisestue hadde ikke vært å forakte i det nye huset, merker jeg. Gode treningsforhold, altså. Må jo prioriteres det, vel?

Og når jeg alt var i det løsningsfokuserte hjørnet, så fikk jeg også noen ideèr til underlag på gulvet i denne lange gangen og store stua/spisestua slik at Melba ikke sklir sånn med forlabbene når hun skal sitte. Glatte gulv er jo rett og slett ugunstig når man trener hund, det vet jo alle. Å ha vegg til vegg teppe bare for at det skal være gunstig å trene hund inne i huset blir litt i drøyeste laget, den ser til og med jeg, så nå har jeg sittet på nettet og sett på underlag man kan få kjøpt metervis. (Nevnte jeg at det er lørdagskveld og at det bare er kjedelige ting på TV`en?) Og jeg fant, jeg fant! Kunstgress i flotte farger og metervis. Rulle ut, trene hund, rulle sammen. Genialt! Kunstgress høres jo absolutt ikke pent ut, og interiør er jo noe jeg er veldig opptatt av, men det finnes jo faktisk kunstgress i alle mulige farger; lilla, lys grå, mørk grå, beige, sort. Fikk nesten lyst å løpe og kjøpe med en gang, jeg! Meeeen, må vel finne dette huset som kunstgresset skal rulles ut og sammen i først, da...

Forøvrig så glemmer jeg av og til at jeg har en plan om å skjære NED på kravene mine til vårt fremtidige hus, ikke fylle på denne lista. Planen har forøvrig blitt satt i verk ett par ganger også, og tidvis så fungerer det å følge den nye vil-ha-lista, men tidvis så detter jeg tilbake på den gamle lista og som i kveld, så når den også nye høyder. Ser ut som at det kommer til å ta mange halvår til før drømmehuset dukker opp. Hvis det i det hele tatt dukker opp, da. Kanskje vi heller skal kjøpe en okay leilighet og i tillegg ha ett fritidshus eller ei hytte litt utenfor byen med stor eiendom og gode treningsmuligheter ute? Brøytet treningsbane vinterstid og gresslette sommerstid hadde gjort seg. Ja, så var det jo det kunstgresset som skulle være inne for bedre treningsforhold der. Eller, vi kan jo eventuelt droppe treningsforholdene inne, isolere den store garasjen vi skal ha, legge kunstgress på garasjegulvet og eventuelt utvide denne garasjen enda litt til i en eller annen retning og bruke den til treningshall. En varm og stor garasje er jo veldig gunstig til hundetrening, det er jo ingen tvil! Faktisk mer gunstig enn å bruke stue, spisestue og gang. Det er jeg sikker på at han som ikke trener hund også vil være enig i Og syns han det blir drøyt å ha bilene utenfor garasjen, så kan han jo bygge carport til dem. Skal jo ha stor tomt, så ett par carporter blir det jo plass til. Hm, ser ut som det endringer i vil-ha-lista denne kvelden blir både mange og lange...

Jaja, ikke noe å si på drømmene mine, hvertfall. Fins ett ordtak som sier "Kan du drømme det, kan du gjøre det". Spørs om jeg tar det litt VEL bokstavelig!!

Og jepp, hundetrening kan føre til så mangt. Budsjettsprekk på huskjøp er ett av dem...

Fortsatt god helg!

Hundetreff

2011-01-22T17:24:00.002+01:00

I dag har Melba og jeg vært på hundetreff. Først gikk vi en time tur sammen med åtte andre hunder (Jenny, Paddy, Lana, Milla, Lykke, Miko, Kaizer, og en flat jeg ikke husker navnet på) og eierne deres. Deretter gikk vi en times tid sammen med fire andre hunder (Paddy, Leah, Vilja og Iris). Herlig å se så mange hunder i ulik alder og størrelse kose seg i nysnøen. Mildt og fint vær var det også i dag. Perfekt turvær egentlig.

Melba var som vanlig litt fredsmegler og skulle skape ro og orden i gruppa. Og i Melbas øyne er det ikke ro og orden dersom det blir høylydt lek og mye herjing, så da må hun selvsagt gå mellom "bråkmakerne" for å få slutt på oppstyret. Selv har hun ikke innsett at hun faktisk skaper mer lyd og oppstyr med meglingen sin. I alle fall for de tobeinte som hører på...

Jenny på sin side hadde ikke glemt innkallingskommandoen hun kjapt lærte seg når vi passet henne. Kaizer har jo også kommandoen godt innarbeidet siden vi har gått så mye tur sammen, så hver gang jeg ropte "Nero", kom en stykk dvergpinscher, en stykk whippet og en stykk dalmatiner susende bort til meg med store forventninger om å få smake på det som lå i jakkelomma. Og smake fikk de, i alle fall helt til lomma var tom. Flinke vovsene, det!

Lana på sin side tok los nå og da, i tillegg til at hun prøvde å få oppmerksomheten til Melba, så hun ga godt med lyd fra seg hun også. Og i runde nummer to klarte Leah å overdøve dvergpinscheren når hun fant det for godt å leke mobbeleken. Godt det ikke bare er Melba som kan lage lyd! Men, men, man skal vel ikke klage så lenge man har hunder som kan gå sammen med alt av andre hunder. Merker vel lyden ekstra godt siden frøkna er stille i alle andre settinger, så det, i tillegg til at jeg har lav terskel for å reagere på lyd, gjør vel sitt til at det merkes godt når hun først setter i gang.

Nytt år og whippet på besøk

2011-01-03T19:31:00.009+01:00

Sitter her med to gode vovser ved siden av meg. Jeg har passet Jenny siden nyttårsaften, herligste whippetjenta som sjarmerer alle og enhver i senk med sitt trygge, glade og tillitsfulle vesen. Hun har vært med på mye på få dager, først i Nordreisa og nå i Tromsø, og hun tar alt på strak arm og med godt humør, samtidig som hun smelter hjerter til både tobeinte og firbeinte. Melba ser ut til å godta å dele på oppmerksomheten, bortsett fra i hilsesituasjoner etter at matmor har vært borte, for da skal Melba helst vies all oppmerksomhet og en overglad whippet blir selvsagt i veien. Jenny på sin side lar seg ikke anfekte av at Melba tydelig sier ifra at hun må holde seg unna. Er man glad, så er man glad!

Nyttårsaften forløp som om det var dagligdags med smell, hyl og fargerike lysglimt utenfor stuevinduet. Hverken Melba eller Jenny hadde noe i mot spetakkelet og mens Melba satt på fanget mitt og så på rakettene sammen med meg, tok Jenny en liten titt i vinduet før hun gikk tilbake til å snuse og undersøke alle kriker og kroker der vi var på besøk. Herlig med slike hunder!

1. nyttårsdag dro vi på besøk til Flatvoll hvor Jenny fikk løpe og kose seg sammen med Koda og Ricko. Sistnevnte ble en smule betatt av den sorte frøkna, og han klarte ikke slippe henne ut av synet hverken inne eller ute. Jenny på sin side viste border collien at hun kan løpe fort og hun koste seg stort når hun fikk være med en hund som orket å løpe like mye som hun ville.

Ellers har jula forløpt med god mat for både to- og firbeinte, flotte turer, julebesøk og familiekos. Og som vanlig går tida altfor fort...

Melba har fått julegave som lukter godt

Ikke så rart når den inneholdt ikke mindre enn en femretters!
Melba tømte tre av skålene, deretter var hun mett i ett døgn! Mektig kost i julegaver, altså.

Kira åpner også julegaver

Jenny har kommet til Nordreisa

Og så til Tromsø. Fine jentene slapper av.

Håndteringskurs og valpekurs

2010-10-11T21:51:00.008+02:00

I dag har Melba vært med på to kurs, håndteringskurs og valpekurs. På håndteringskurset ble det noen korte økter med håndtering på bord og på bakken. Det er ingen tvil om at Melba er godt trent på håndtering når hun står på bord og hun vet innmari godt hva som fører til belønning, så hun står og hopper og vil opp på bordet når vi nærmer oss det. Når hun blir håndtert kaster hun knapt nok ett blikk på figuranten og er trygg og fin. Vi har derimot trent lite håndtering når hun står på bakken og her ser man tydelig at hun blir belastet. Hun demper tydelig og kikker endel på figuranten for å ha kontroll over hvor h*n befinner seg. Hun lener seg også mot meg, uten å flytte seg riktignok, men likevel, det er tydelig at hun syns det er ubehagelig. Når håndteringen er over er hun kjapp å riste det hele av seg, og hun er seg selv igjen på null komma niks. Positivt at hun ikke bærer med seg belastningen i alle fall.

Det er ingen tvil om at trening har hjulpet stort i forhold til utilgjengeligheten hennes, og jeg er sikker på at hun hadde vært en helt annen hund dersom jeg ikke hadde jobbet så systematisk og målrettet med dette fra hun var valp. Jeg kunne selvfølgelig trent enda mer, men man skal jo ha fremmede figuranter å spørre om hjelp og det er ikke bare bare å hoste opp folk som gidder å stille opp utenom når man er på treff og treninger. Men jeg har i alle fall benyttet anledningen til å få folk til å håndtere henne når jeg har kunnet, noe jeg selvsagt må fortsette med. Utilgjengeligheten hennes vil aldri bli helt borte, men jo mer vi trener jo mer skal det til før hun blir belastet. Målet fremover får bli å trene like mye håndtering på bakken som på bord, for der har vi enda endel å gå på ser jeg.

Etter kurset fikk Melba løpe en halvtime sammen med Lana. Jentene koste seg i 10-15 cm nysnø og benyttet sjansen til å lange ut!

Deretter bar det på valpekurs hvor jeg var instruktør. I dag skulle vi på bytur for sosialisering og miljøtrening og da pleier Melba å få være med. På grunn av snøvær og litt vind, var det lite folk å se i byen, så de store forstyrrelsene uteble. Men vi fikk gått i Storgata, trent passering (hund-hund) samt sitt-bli på torget, gått på ulike underlag (blant annet på kaia og stålbrua) og ellers tuslet rundt i bymiljøet. Alle valpene og eierne var kjempeflinke og Melba var like flink som hun alltid er i slike settinger. Hun går pent i bånd, er avslappet og rolig, fokusert og oppmerksom på meg, i det hele tatt så er hun akkurat sånn som jeg vil ha henne. Flinke jenta mi, det! :)

Hundetreff i pøsende regn

2010-10-09T18:00:00.004+02:00

I dag har vi vært på hundetreff i øs pøsende regn. Først var Melba sammen med Kaizer en liten time (mens valpetreffet pågikk) og deretter var hun like lenge sammen med cocker spanielene Max og Mille og puddelen Malin. Det vanntette dekkenet til Melba og min vanntette jakke fikk kjørt seg i dag, og konklusjonen er at begge trenger en runde med impregnering for å kunne holde oss tørre i to timer med regnskylling. Ingenting er forøvrig så godt som å komme hjem etter en lang tur i regnet, ta seg en varm dusj og sette seg under pleddet i sofaen. Melba ser ut til å være enig her hun ligger godt gjemt inni det varme pelspleddet sitt.

Løpetid

2010-10-08T17:52:00.003+02:00

I dag startet Melba på sin tredje løpetid, 8,5 måneder etter forrige løpetid startet, som er det samme tidsrommet som det var mellom først og andre løpetid. Så da er det bare å konkludere med at jeg har ei tispe som løper med relativt lange mellomrom og som man omtren kan stille klokka etter. Passer meg bra!

Sykkeltur og rudolfer

2010-10-07T16:45:00.010+02:00

I dag har Melba og jeg vært på sykkeltur. Vi har bare syklet tur èn gang tidligere i tillegg til ett par runder med sykkeltilvenning frem og tilbake utenfor leiligheta, men siden jeg har bestemt meg for å ta utholdenhetsprøven med henne til neste år, så er det jo greit å venne oss til sykkelturer først som sist. Kan jo være godt med litt avveksling også innimellom, og selv om vi bytter stier ut med lysløype, og Melba må være fast istedet for løs, så er vi jo fortsatt i naturen.

Frem til i dag har jeg brukt springer når vi har syklet, men Melba gir uttrykk for at springeren ikke er helt topp og selv om jeg nok hadde fått henne mer komfortabel med den ved å trene, så fant jeg ut at jeg skulle prøve uten springer i dag. Og det fungerte 100 % og vel så det! Melba kikket litt på sykkelen når jeg skiftet gir (bråker jo litt), men utenom det så var hun helt trygg og løp løst og ledig ved siden av sykkelen. Litt mer bevegelsesfrihet og litt lengre avstand til sykkelen var nok det som skulle til.

Vi syklet en mil tilsammen og tok oss tid til å tusle litt med sykkelen innimellom slik at Melba fikk snuse og tisse i grøftekanten. Midtveis stoppet vi ved forskningsparken for å hilse på syv reinsdyr som står inngjerdet der. Melba syntes de var kjempespennende og når de til og med kom bort for å se nærmere på oss, så ble det ekstra spennende. Det er alltid like morsomt å se at hun bruker dempede signaler ovenfor andre dyr enn hunder. Når det ene reinsdyret kom tett på oss og så på henne, så flyttet hun litt på seg slik at hun fikk vendt hodet og kroppen bort fra reinsdyret samtidig som hun så en annen vei. Straks reinsdyret så bort, passet hun på å studere den merkelige skapningen nærmere, og slik holdt hun på en god stund. Man kan da ikke true selveste Rudolf ved å stirre han rett inn i øynene, må vite, hehe... Enda morsommere var det da jeg plukket litt gress som jeg ga gjennom nettingen til det ene reinsdyret. Han (eller hun??) syntes ikke håndplukket gress var noe særlig så han snuste bare på det og tok ett jafs av selvplukket gress istedet. Gresset ble da liggende ved nettingen og Melba var ikke snauere enn at hun fortet seg å spise på gresset. Må`kke komme her og tro at frøkna deler noe spiselig som kommer fra matmor med Rudolf, liksom!!

De siste 20 minuttene av den to timer lange turen ble en våt fornøyelse. Vind har det vært hele dagen, men nå kom også regnet. Dråpene var så store at jeg ett øyeblikk lurte på om det var haggel som slo i ansiktet, men det viste seg at det bare var en real høststorm med det som hører til. Melba var våt og sandete når vi kom hjem, så selv om hun ble badet i går, så måtte det bli en ny runde med shamponering i dag. Nå ligger hun på sitt nye lammeskinn (hun hadde jo bare ett hvitt lammeskinn, så måtte anskaffe ett sort ett også), inntullet i sitt nye pelspledd (bikkja har like mange pledd og tepper som jeg har sokker). Og mens Melba nyter varmen, pisker regn og vind mot vinduene og matmor nyter synet av sin elskede vovs som har det nydeligste ansiktet i hele verden!! <3 <3 <3

Fikk tatt noen bilder av Melba og rudolfene. Og hvis noen lurer på hvorfor ørene er teipet, så skal vi på utstilling neste helg og teipen er ett forsøk på å muligens få ståører å vise frem i ringen...

Blodsporhunden min

2010-10-02T22:15:00.002+02:00

I dag var vi i Rotsund og gikk blodspor sammen med Hege og Bea. Hege var så snill at hun la ut spor til Melba (og Bea) i går, så jeg kom til "duk og dekket bord". Må forresten nevne at jeg misunner Hege de områdene som ligger rett ved der de bor. Terrenget er supert og det er lettvint i forhold til at man ikke trenger gå langt, men kan legge sporet fra der man parkerer bilen. Og ikke minst er det store områder å legge spor på. Nice!!

Sporinformasjon
- Terreng: Lyng
- Liggetid: 14 timer
- Temperatur: Rundt 4 grader når vi gikk sporet. Frost på natta.
- Vind: Nærmest vindstille når vi gikk, uviss vind under liggetiden
- Lengde: 250 meter
- Ett avhopp, 2 vinkler

I dag var det økte kriterier både her og der. Melba har aldri gått spor med liggetid over 5 timer, det har heller ikke vært frost under liggetiden før, vi var på et ukjent sted hvor det var geiter som gikk og beitet rett ved sporet og avhoppet var lengre enn vi har trent på tidligere. I tillegg var det første gang vi gikk ett spor som jeg ikke har lagt selv, men akkurat det var det nok jeg som lot meg forstyrre mest av...

Jeg skal innrømme at jeg ikke hadde helt troen på at Melba skulle løse oppgaven i dag, både pga kriteriene på selve sporet, men også siden vi ikke hadde gått tur før vi kom til Rotsund og nytt og spennende turområde med geiter rett ved siden av oss kan fort bli mer spennende enn ett blodspor når man er klar for dagens tur. Men Melba minnet meg atter en gang på at jeg skal slutte å undervurdere henne.

Hun var dog litt uoppmerksom når vi skulle starte og måtte opp å kikke rundt seg etter at jeg hadde vist henne sporstart. Ikke så rart egentlig siden hun ble tatt rett ut av bilen uten å få tid til å se seg om, sporet startet 5 meter fra bilen osv. Snakk om å legge opp treninga slik at hunden lykkes, hehe... Men når jeg pekte på sporstart en gang til kom frøkna i spormodus, så hun ordner opp selv om matmor legger lista litt vel høyt. =)

Melba løste sporet som helhet veldig bra, og gikk stødig både ved avhoppet og i vinklene. Hun er lett å lese når hun kontrollerer utenfor sporet og like lett å lese når hun finner tilbake til sporkjernen. Hun stoppet opp noen sekunder for å kikke etter geitene på jordet rett bortenfor oss når de hadde en lengre samtale med hverandre (hvis det ikke var oss de snakket til...), men plukket kjapt opp sporet igjen og fortsatte jobben. Jeg trodde at løpet var kjørt når geitene bestemte seg for å lage litt leven, men Melba lot seg ikke forstyrre noe nevneverdig. Flinke jenta mi det!

Alt i alt er jeg kjempeimponert over Melba og det er helt tydelig at det bare er meg det står på i forhold til å få oss startklar til prøve. Det får bli målet for 2011.

Hundetreff

2010-09-18T15:01:00.002+02:00

I dag var vi på hundetreff. Melba fikk løpe og kose seg sammen med Bosse, Lava og Kaizer i ett par timer. Nydelig høstvær så de tobeinte koste seg minst like mye.

Lava ruller seg i lyngen, men Melba vil leke

Lava lar seg ikke be to ganger!

Melba og Bosse i full lek

Melba: Du snuser meg ikke i rumpa en gang til, altså!!

Melba: Bra du tok hintet. Jeg er ikke sint nå lengre, altså!

Søte hundene

Melba: Ropte du på meg?

Jaffa på besøk

2010-09-12T15:23:00.005+02:00

På torsdagskvelden kom Jaffa på besøk. Hun har ikke vært hos oss siden juni i fjor, men hun kjente seg igjen med en gang og løp rett ut på kjøkkenet for å se om det var noe mat der. Neste sted hun sjekket ut var Melba sin sofa, og jeg mistenker at hun hadde ett håp om at det lå tyggebein der, noe det jo pleier å gjøre. Hukommelsen er god når det kommer til mat, altså!

Vi har hatt strålende vær hele helga og hundene og jeg har kost oss på tur i timesvis. Fredag tok jeg med meg litt tørrfôr på turen og hundene fikk gå godbitsøk en halvtimes tid mens jeg satt i gresset og nøt sola og nydelige høstfarger. Lørdag gikk vi først tur hvor vi møtte på Maria og Rune med Lukas og Mali. Etter den turen fikk vi slappet av ett par timer i sofakroken før vi møtte Janne og Kaizer og gikk enda en herlig tur. I dag tok vi en halvannen times formiddagstur i sola også blir det ny tur i kveld sammen med Janne og Kaizer. Man kan liksom ikke være nok på tur nå når det er så fint vær og nydelige farger i skogen. Jeg blir aldri mett av å nyte fargene og den deilige lukta som er på slike høstdager. Høsten er vakker!!

Melba og Jaffa går godbitsøk

Snusmumrikkene

Søte, snille Jaffa

Jentene koser seg i skogen

Fine jentene!

Godjenta mi

Flyt på treninga

2010-09-02T21:27:00.006+02:00

Skal man få flyt på adferder må man nok starte med å få flyt på treninga, så nå, etter en laaaaaang periode med lite og sporadisk trening, er vi i gang igjen. De tre siste dagene har jeg daglig hatt 3-4 økter med trening hjemme på stuegulvet, og målet er å få minimum to økter daglig slik at vi kommer litt på nett igjen treningsmessig og ikke minst at jeg får flyt på adferden trene hund!

Target
Jeg har jobbet med target; håndtarget, musematte og targetstick. Melba syns target er moro, og slenger jeg noe på gulvet er hun kjapt ute med å plante forpotene på det, samme hva det er. I dag la jeg ett stort teppe på gulvet sånn at det ikke skulle være så glatt for henne når vi trente og før teppet landet på gulvet, var Melba og trampet på det! Søta! <3

Vedrørende håndtarget så skal jeg bruke det i forhold til det å hilse på fremmede mennesker. I tillegg tenker jeg på å legge håndtarget inn i innkallinga. Håndtarget har vi ganske bra flyt på. På musematta har jeg vektlagt å trampe på uten å trampe så kraftig at både musematte og hund sklir en halvmeter avgårde. I tillegg har jeg vektlagt det å holde posisjon på musematta. Melba har hatt en tendens til å stupe på targeten, få klikket og hoppe av igjen, eventuelt hoppe av igjen før hun får klikket siden targeten har sklidd avgårde fra henne (når man trener på glatte underlag). Det var ikke så mange repetisjoner som skulle til for å få henne til å trampe litt mer behersket (la targeten helt nært meg og henne slik at hun ikke fikk hentet så mye fart mot targeten), og med omvendtlokking så fikset vi det å holde posisjon også.

Må etterhvert begynne å legge targeten lengre unna. Hun er kjapp når targeten er i en radius på halvannen meter, men øker jeg lengden, så er hun kjapp å trampe første gang, men når jeg belønner hos meg og hun da skal gå tilbake å trampe, så går det for treigt. Hun stopper opp og jeg bokstavelig talt ser at hun står og tenker før hun tramper på den igjen. Jeg venter henne ut og hun går alltid tilbake til targeten, men som sagt, det går for seint. Jeg må nok begynne å feile henne for å bruke for lang tid, samt øke avstand fra meg og target langsommere slik at vi får flyt på adferden når targeten ligger lengre unna også. Jeg skal også forsøke å kaste belønningen til henne slik at hun ikke trenger gå helt tilbake til meg, så får jeg kaste den kortere og kortere slik at hun må lengre og lengre tilbake og dermed må gå lengre unna meg igjen for å trampe på nytt. Med targetsticken har jeg repetert det å følge etter og jeg har strukket strikken litt på hvor lenge hun må følge etter før hun får belønning. Det skal jeg fortsette med.

Stimuluskontroll på sitt
Melba har sånn omtrent stimuluskontroll på sitt, men jeg skal ikke skryte av at det er 100%. Jeg har derfor gått litt tilbake og jobbet med flyt på frivillig sitt og deretter jobbet med kommando og så tullekommandoer. I forhold til sistnevnte hjalp jeg i starten til med omvendtlokking.

Sitt under marsj baklengs
Vi har også jobbet litt med sitt under marsj, og foreløpig kun baklengs. Jeg har ikke jobbet med dette før (kun dekk under marsj), men det at vi har jobbet mye med sitt disse dagene gjorde at i dag når vi startet på denne øvelsen, så kom den kjapt. Jeg sliter litt med at hun ikke vil sette seg på det glatte gulvet, og da har vi bare en liten gulvteppebit å sitte på, så det blir litt begrenset og opphakket trening siden vi må skifte retning hele tiden istedet for at jeg kan gå bakover og slippe å avbryte så ofte med å snu. Men likevel; so far, so good.

Fot fra utgangsstilling
Melba henger bakpå når vi starter fvf fra utgangsstilling, og hun kan til og med finne på å bli sittende igjen (tror hun skal bli). Ikke stimuskontroll på fot og bli, altså... Tok en økt i dag med dette og benyttet lek som belønning for å få opp intensiteten og belønnet med en gang vi startet, altså etter maks to steg. Og det funket. Men jeg holdt selvfølgelig på litt for lenge, så hun ble hengende etter igjen. Det var dette med korte økter, da... Men fikk to repetisjoner som ble ok på tampen, så da er det bare å (atter en gang forsøke) å lære av sine feil og avslutte økta tidligere neste gang.

Baklengskjeding
Jeg skal bli flinkere å jobbe systematisk med baklengskjeding og har startet i det små med å kjede target (tramp på musematte) og sitt. Den satt egentlig med det samme, så ingenting å pirke på der.

Jeg merker forøvrig at det har vært lite trening i det siste for adferdene har blitt litt rustne. Men jeg merker også at det ikke skal så mye til for å friske opp. I tillegg syns Melba det er morsomt å trene når jeg klarer å legge opp treningen slik at hun lykkes. Hun prøver å mase seg til mer trening ved å tilby bamse (argh, den bamsen!) eller gå på kjøkkenet og hoppe opp mot benken der hun vet godbitene er, og det er jo ett bra tegn.

Har jeg derimot for høye kriterier slik at hun feiler (ikke skjønner hva hun skal gjøre), så melder hun seg kjapt ut (demper ved å slikke seg eller klø seg), eventuelt så kommer frivillige adferder på rekke og rad, og da er det jeg som blir frustrert, og når jeg blir frustert melder hun seg HVERTFALL ut! Så det å holde på kriteriene og være kjapp å sette dem ned dersom de blir for høy er noe jeg må være nøye på. I tillegg må det ikke blir for lave kriterier, for da blir det for ensformig og kjedelig. Det var denne balansen, da...!

Hun er forøvrig en racer på å tilby det vi trente på sist med en gang vi starter ei økt, selv om forrige treningsøkt var dagen før, og funker ikke det, så kommer sitt som en god nummer to, eventuelt med en påslengt bamse når hun blir ivrig. Og når hun blir ekstra ivrig, så har hun ikke impulskontroll til å lytte til kommandoer eller vente på kommando i det hele tatt, så da kommer det gjerne sitt, dekk, bamse og BJEFF om en annen! Bjeffene kommer alltid sammen med dekk, så det ser ut som at det er den adferden som kommer når frustrasjonen er på topp. Greit å ha noen måleverdier å kikke etter slik at man blir flinkere å legge opp treningen rett!

Vellykket kurshelg

2010-08-29T16:08:00.002+02:00

Da var en vellykket og trivelig kurshelg med klikkertrenerne Dina og Henrik Doctermann over. Kurset innebar spor torsdag og fredag og C-arbeid (biteabeid, IPO) lørdag. Vi var syv deltakere på spordelen og åtte deltakere på lørdag, hvorav halvparten, inkludert meg, var observatører.

Torsdag startet med teori og etter det gikk vi ett godbitspor hver med hundene. Jeg bommet litt med hvor jeg la sporet og med ett spor som lå tre-fire meter fra køvrige ursdeltakere som sto og skravlet, så ble det for mye forstyrrelser for Melba som ville hilse på alle og kikket etter dem fremfor å ha nesa i bakken. Hun gikk derimot bedre mot slutten, men siden sporet var veldig kort, så hjalp ikke det noe særlig, for da var jo sporet slutt. Jeg bestemte meg der og da for at jeg skulle legge ett langt godbitspor uten forstyrrelser dagen etter samt blodspor. Trengte en opptur etter dette! Som tenkt, så gjort og fredag la jeg både godbitspor og blodspor i tillegg til ett slepespor med hjorteskank - det siste er nytt for både meg og Melba.

Godbitsporet
Sporet ble lagt på gress, var ca. 80 meter langt og ble lagt i medvind. Melba gikk godbitsporet særdeles bra. Det var litt rusk de første fem-seks meterne siden hun vendte bakparten ut av sporet hver gang hun tok til å spise en godbit. Det hadde nok noe med at hun ville snu seg mot vinden siden hun fikk overvær av sporet hun allerede hadde gått. Jeg gikk derfor litt nærmere henne for å gjøre det vanskeligere for henne å snu seg rundt, og resten av sporet gikk hun helt beint. Hun hadde nesa dypt i sporet, gikk med rolig tempo, og var kun oppe med hodet en gang på hele sporet. Veldig fornøyd etter en heller dårlig start dagen før.

Blodsporet
Sporet ble lagt i kupert skogsterreng med litt høy lyng og noe gress. Svak sidevind ved sporstart som etterhvert ble medvind mesteparten av sporet. Sporet var rundt 200 meter og jeg brukte 3 dl blod som var litt utvannet. Oppspark og godbiter ved sporstart og oppspark og belønning ved sporslutt. Jeg la sporet med små buer, mest pga mye trær som måtte passeres her og der. Sporet hadde en liggetid på to timer.

Ingrid gikk sporet sammen med meg. Greit for meg å få tips og meninger fra ei som har trent masse den siste tiden og ikke minst gått to prøver, begge med 1. premie som resultat, og som også har fått tips fra dommere og andre blodsporentusiaster.

Melba gikk sporet veldig bra. Hun går med ett passende tempo og går tilfredsstillende i forhold til sporkjernen. Hun er også ute av sporkjernen og kontrollerer innimellom, men holder seg hovedsaklig i sporkjernen. Det er også lett å lese henne når hun er på sporet og når hun er ute og kontrollerer. Noen steder gikk hun ut av sporkjernen og tok en annen vei (andre siden av en buske for eksempel) enn jeg hadde lagt sporet, men man ser tydelig at hun hele tiden har kontroll og at hun ikke mister sporet. Ingrid hadde lagt spor like ved siden av mitt spor siden vi misforsto hverandre litt, så dette sporet krysset blodsporet. Melba registrerte Ingrid sitt spor, men forlot det raskt og fortsatte med riktig spor. Jeg er veldig fornøyd med at hun taklet en slik forstyrrelse med tanke på at dette bare er det andre blodsporet vi går i år (jepp, jeg har vært sløv med treningen) og det er over to måneder siden vi gikk det forrige. Hun tåler også at jeg legger litt trykk på lina når hun går siden hun har såpass sug i sporet, og det er ingen tvil om at hun liker å jobbe med dette. Veldig moro!

Slepesporet
Dette sporet ble lagt i skogsterreng med mye gress og høy vegetasjon. Jeg startet med å snurre hjorteskanken rundt på ett lite område før jeg gikk videre. Belønningen var skanken og godbiter. Melba plukket opp mitt spor på tur til sporstart og var på jobb med det samme. Når hun derimot kom til sporstart og kjente lukta av hjorteskanken, datt halen litt ned. Lille frøkna lurte nok fælt på hva slags dyr hun nå kom til å møte på og var litt småskeptisk! Men skepsisen satt ikke dypt, nysgjerrigheten tok raskt overhånd og Melba tok opp jakten på Mr. X. Hun gikk en del av sporet på overvær og med snuten høyt. Det hadde nok både med sidevind å gjøre, men også med at vegetasjonen var så høy at skanken hadde lagt like mye lukt på øvre del av vegetasjonen som ned mot bakken. Hun stoppet opp og luktet masse ett sted hvor skanken var blitt dratt over en stor grein. Her satt det nok masse lukt, og det måtte Melba undersøke nøye før hun gikk videre. Fremme ved sporslutt fikk hun laaang hals når hun så hjorteskanken og skulle undersøke den. Hun luktet masse på den, men turte ikke å nærme seg den mer enn nødvendig. Det var nok litt skrekkblandet fryd med den skanken der, ja!

Alt i alt er jeg storfornøyd med innsatsen til Melba denne fredagen. Hun viser at hun virkelig kan og at det bare er meg det står på i forhold til trening. Jeg fikk også noen gode tips av Ingrid i forhold til blant annet liggetid på blodet og innlæring av vinkler, så nå har jeg enda flere ting å jobbe med fremover.

C-arbeid på lørdagen
Det var veldig moro å være observatør på denne delen, særlig siden det er få som klikkertrener innen IPO. Men som i alle andre hundesporter, så fungerer klikkertrening optimalt også til dette og alt er like logisk, systematisk og kontrollert som det er når man benytter klikkertreningsprinsippene i annen hundetrening. Jeg simpelthen elsker å se at klikkertrening gir supre resultater og at det fungerer så til de grader optimalt så lenge man gjør det riktig!! Det ble fokusert på å få flyt på øvelsene før man øker intensiteten og stressnivået hos hunden og alt blir derfor så kontrollert og vakkert å se på, særlig med tanke på at IPO er en hundesport hvor man gjerne ser det motsatte og hvor man benytter negative metoder for å få frem ønsket adferd.

Det er også alltid like morsomt når man trener sammen med noen som ikke kan prinsippene og teorien i klikkertrening hvorpå de kommer med forslag til løsninger som ikke henger sammen med klikkertrening. Da blir det så tydelig at vi tenker helt forskjellig og ikke minst så blir det tydelig at de ikke skjønner hvordan vi tenker. Jeg er ennå nybegynner innenfor klikkertrening og har mange år igjen før jeg er dreven, for selv om prinsippene og teorien er klar, så er det innmari avansert når man begynner å grave i dybden på teorien, men en ting er klinkende klart for meg; klikkertrening er og blir genialt!

To toppturer

2010-08-24T20:29:00.001+02:00

Caroline, Melba og jeg fortsetter våre toppturer i forbindelse med "Ti på topp" og når vi drar på topptur ender vi like så godt opp med å bestige to topper på samme dag. Vi tok en moderat topp først, Nordtinden, og brukte i underkant av 3 timer på den. Etterpå gikk vi en lett topp, Sørtinden, som man beregner 1-2 timer på. Vi gikk hurtig opp og jogget stort sett hele veien ned og etter 45 minutter var vi på plass i bilen igjen. Melba gikk løs hele veien opp til Nordtinden og var bare i bånd deler av nedstigningen siden vi møtte på endel folk. På Sørtinden var det mange flere mennesker i røringa, så da gikk hun i bånd hele tiden. Jeg var sliten og fornøyd når vi kom hjem om kvelden, Melba bare fornøyd. Lurer på hva som skal til for at den frøkna skal bli sliten...

Halvveis opp mot Nordtinden

Melba sjekker utsikten. Hun bare MÅ ut på alle kanter for å se!

Yt-drikkepause på Nordtinden

Melba slapper av i sola

Herlig å være på tur!

Håndteringskurs

2010-08-23T21:58:00.001+02:00

I dag startet vi på håndteringskurs. Målet med kurset, for min og Melbas del, er få trent spesifikt på håndtering, både på utstillingsbord og på bakken, samt hilsesituasjoner i møte med fremmede. Melba har ingen reaksjoner på folk vi treffer på tur, men kan reagere dersom de bøyer seg ned og skal hilse. Hun får ingen store reaksjoner, rygger bare unna og overser dem, før hun strekker seg og hilser i full fart. Andre ganger går hun rett bort, hopper, hilser og tar kontakt uten noe om og men.

Vi startet kurset med å ta ut en og en hund mens kursdeltakerne sto i en ring ute på parkeringsplassen. Folkene skulle ikke ta kontakt med hundene, men være passive og snakke med hverandre. På denne måten fikk vi kartlagt hva den enkelte hunden gjør i en slik situasjon. Melba gjorde som jeg trodde, hoppet opp og hilste på alle, opptil flere ganger. Vel, nesten alle. Det var fire damer og en mann, og mannen gikk hun bare rett forbi. Hun overså han totalt alle gangene hun passerte han. Dette er typisk Melba siden det er menn hun reagerer mest på. Noen menn kan hun ta direkte kontakt med, men i de fleste tilfeller, så overser hun dem.

Deretter gikk vi sammen to og to. Jeg instruerte min figurant til å komme mot oss, som i en tursituasjon, stoppe opp, hilse på meg og gi Melba godbit for så å gå videre. Klassisk betinging. Vi gjorde dette ett par ganger hvor Melba gikk rett bort og hilset og tok imot godbit. Deretter tok figuranten hette på for å gjøre gjøre situasjonen noe vanskeligere. Også dette gikk helt fint. Neste utfordring var å gå rart, med bena subbende i bakken. Nå reagerte Melba og rygget noen steg tilbake før hun gikk bort og hilste, men med noe usikker holdning. Når hun hadde hilst var hun tilbake med trygg og stødig holdning.

Jeg fikk den samme figuranten til å ta Melba med seg uten at jeg ble med. Hun trenger å erfare at det er positivt å være sammen med fremmede selv om jeg ikke er sammen med henne. Figuranten, som Melba nå hadde fått bli litt kjent med, tok henne med seg og skulle belønne for kontakt når de gikk, enkelt og greit. Og Melba var i treningsmodus med en gang. Hun gikk fvf, holdt kontakt og satte seg i utgangsstilling hver gang de stoppet. Jeg hadde faktisk trodd at hun ville forsøke å gå tilbake til meg (snudde seg etter meg ett par ganger, men var for det meste fokusert på figuranten og trening), så her ble jeg positivt overrasket.

Deretter byttet vi figuranter og denne gangen var en av våre figuranter mann. Vi la opp til møtesituasjon og Melba hilset og fikk godbit ett par-tre ganger før vi gjorde situasjonen vanskeligere. Mannen gikk rart; fremoverbøyd og med ene hånden ut. Og der kom jammen meg, veldig forventet, usikkerheten tydelig frem. Melba slo over og fikk en tydelig reaksjon. Hun rygget kraftig tilbake og kom frem mot mannen i en bue etterpå, tydelig berørt. Hun fikk så en godbit og på ett brøkdel av ett sekund så fikk hun en avslappet holdning igjen og hun hoppet opp på mannen med forlabbene for å tigge mer godbiter. Når han da bøyde seg over henne igjen, kom nye reaksjon etterfulgt av en kjapp avreaksjon. Det er utrolig hvor fort hun skifter, og det er nesten det som er litt skremmende (selv om det er bra at hun avreagerer så kjapt) siden det går så fort fra trygg til utrygg. Vi avsluttet med noen økter der mannen var normal slik at Melba fikk avsluttet med positive assosiasjoner. Lot henne ta target på hånden hans, noe hun kjenner fra før.

Det er veldig tydelig at så lenge folk ikke gjør rare ting, så har Melba ingen reaksjoner. Det er de uforutsigbare bevegelsene, merkelig gange osv som gjør at hun blir redd.. Sånn har det vært siden hun var liten. Ting skjer også utrolig fort med henne og hun kan svitsje mellom redsel og avreaksjon og trygghet på veldig kort tid.

Til neste gang skal vi jobbe mer med håndtarget slik at jeg kan benytte det i møte med fremmede. Jeg skal også begynne å shape frem det at hun toucher baken mot hånda slik at det å bli tatt på bakparten assosieres med noe positivt (bruke kassemetoden, bare mot høyre i stedet for venstre). Dette er en grei øvelse i fohold til håndteringsbiten hvor det å bli tatt på bakparten er den største utfordringen.

Herlig fjelltur

2010-08-21T19:00:00.011+02:00

I dag gikk mamma, jeg og hundene tur til Gapperus. Det ble en herlig tur med hele 19 grader, sol og vakre omgivelser. Finnes knapt bedre måter å tilbringe dagen på!

Utsikt nedover Reisadalen

Melba og jeg med Reisadalen i bakgrunnen

Godjenta til mamman sin <3

En liten suss må til...

...før man poserer

Kira og jeg

Vi rastet i idylliske omgivelser

Mamma og Kira foran det lille fossefallet

Melba og jeg

Melba må få litt godbiter...

...mellom poseringene

Med øret på snei...

Også må man posere litt uten mamsen sin også, så klart

Og mellom posering og løping tar Melba seg tid

til å nyte varmen fra sola

Lange turer og bittelitt trening

2010-08-19T21:47:00.004+02:00

Den siste tiden har vi prioritert lange turer og Melba storkoser seg selvsagt med det. Vi har blant annet startet med 10 på topp-turene våre og for å komme godt i gang tok vi to topper på en og samme dag sammen med Caroline. Det ble en flott ettermiddag med fem timer tur i godt vær.

Godjenta på tur opp mot Nordfjellet.

Mor sin vakre, lille

<3>

Oss to

Melba klar for siste etappe opp mot toppen

Vel fremme på toppen av Nordfjellet.
Tromsøya og Kvaløya i bakgrunnen.

En mindre topp som vi også gikk på samme dag. I Tønsvik-området.

Ellers begynner jeg såvidt å komme i treningsmodus igjen. Men det er hardt å starte på igjen når man har hatt en lang periode med lite effektiv trening. Merker at frøkna er satt noen hakk tilbake og det sliter litt på tålmodigheten min. Men jeg må jo starte en plass, og får heller bite tenna sammen en periode.

Neste helg uke/helg skal vi på IPO-kurs hvor Melba og jeg skal være med på spordelen samt at jeg skal være observatør på C-arbeidet. Instruktøren er klikkertrener (utdannet ved Canis) og trener derfor utelukkende positivt. Gleder meg til det!

Jeg har også meldt meg på oppdretterskolen, kurs 2, som skal være i Tromsø siste helga i oktober, og det blir nok interessant. Jeg er jo over snittet interessert i avl, oppdrett og det som hører med, så selv om jeg ikke skal starte oppdrett selv, så ligger det godt innenfor interessefeltet mitt.

Jeg vurderte også å melde meg på studiet Hundefag i Trondheim, men la det på hylla for denne gang. Det hadde kostet rundt 25.000 kr. og akkurat nå så kjenner jeg at det er andre ting jeg vil bruke de pengene på, så da får jeg heller vurdere det på nytt igjen til neste år. Kan ikke få med seg alt heller, da...

Melba på båttur

2010-07-27T17:15:00.006+02:00

I helga var jeg på slektstreff og Melba var også en selvskreven gjest. Vi skulle ta ferge over til Reinøy hvor slektstreffet skulle være, men siden jeg hadde blitt opplyst om fergeruter som ikke stemte overens med de virkelige fergerutene, endte vi opp med å måtte bli hentet med båt. Melba har tatt både ferge og hurtigbåt tidligere og har ikke hatt noe imot det, men å bli plassert i en bitteliten båt hvor havet kommer så altfor nært, syntes hun var langt fra behagelig. Hun klorte seg fast i armene mine i det jeg klatret opp i båten med henne og sørget for å holde seg godt fast i meg det første minuttet etter avgang også. Og selv om hun roet seg etterhvert måtte hun komme med en liten klagesang når vi var midtveis, bare for å poengtere at vannet rundt båten bruste litt for mye opp mot ripa. Melba mente nok at hun befant seg i farlige omgivelser med havet så nært og ukontrollerbart rundt seg. Hadde hun kunnet snakke hadde hun nok bedt matmor fikse en større båt til neste gang!

Når det derimot kom flyvende ett titalls med lundefugler rett fremfor båten ble hun straks litt mer oppglødd og glemte både havsprut og bølgebrus, men det varte ikke lengre enn at hun rakk å ombestemme seg i å ta sats etter fugleflokken. Heldigvis!

Når vi nærmet oss land hadde hun det travelt som fy med å komme seg ut av båten og opp på trygg grunn. Og vel på land så ristet hun av seg den skrekkelige båtturen før hun ruslet avgårde, tydelig fornøyd over å ha nye lukter og nye områder å utforske. Båtlivets ubehageligheter var ute av syne og ute av sinn. Tøffe Melbaen min, det! <3>

Melba og matmor på båttur

Melba klager over båtlivets ukontrollerbare omgivelser

Melba klager enda litt høyere. Må jo overdøyve bråket fra motor og havbrus!

Valpesyk!

2010-07-24T11:39:00.015+02:00

Ja, overskriften sier vel sitt!! Etter noen dager på Nesflaten hos Anne-Grethe (Melbas oppdretter) sammen med ikke mindre enn seks herlige valper, ble jeg temmelig valpesugen. Vel hjemme igjen så fikk jeg møte Marita sin whippetvalp Jenny, som jeg forøvrig har fulgt siden hun og hennes ni kullsøsken ble født 21. mai. Og nå sitter jeg her, da, og kjenner valpesyken ta godt tak i meg.

Men alt til sin tid, tenker jeg, og selv om det ikke blir valp i år, så håper jeg at Melba får en lillesøster til neste år i stedet. Da har jeg god tid på meg til å organisere både ferie og annet som må være i orden før man får valp i hus og forøvrig planlegge alt som planlegges kan. Er man planlegger, organiserer og systematiserer av natur, så overlater man ikke ett valpekjøp og valpetida til tilfeldighetene selv om det av og til er fristende å hoppe i det med iver og lyst.

Lille frøken rosa; rampejenta og matvraket i kullet <3

Dvergpinscher etter Love og Que

Ingen tvil om at leverpostei smaker godt

Marita og nydelige, lille Jenny (Axrace`s Rockstar)

<3

Jenny har funnet en potensiell leke

Og potensielle leker blir til leker når Jenny er i nærheten

Kuleste, lille whippetjenta <3

Kennelsamling 2010

2010-07-21T19:10:00.009+02:00

Torsdag reiste Melba og jeg til Melbas oppdretter, Anne-Grethe, på Nesflaten. Etter en lang reise ble det kos og lek med Love sine fem valper når vi endelig kom frem. Og det var jammen meg en herlig og trygg gjeng som møtte meg og klatret opp i fanget før jeg omtrent rakk å sette meg ned. Melba hilste også på de små og vekslet mellom å invitere til lek og å overse/dempe. Ikke så greit å vite om man skal leke med sånne små valper, stå i ro slik at man ikke tråkker på dem, hoppe unna når de kommer mellom bena og under magen eller overse slik at de ikke syns man er skummel. Men Melba gjorde så godt hun kunne og valpene løp etterhvet etter henne for å undersøke henne mer, så for valpene var det ingen tvil om at Melba bare var snill og grei. Flinke Melba, det.

Fredag kom nesten alle som skulle være med på kennelsamlingen og på kvelden var vi alle på hotellet og spiste. Lørdag startet vi med frokost på samfunnshuset og da var vi samlet både tobeinte og firbeinte. Totalt var vi rundt 30 personer og 20 hunder. Hundene løp og koste seg på fotballbanen utenfor samfunnshuset og heldigvis var værgudene på vår side så sola tittet frem stortsett hele tiden. På kvelden derimot høljet det ned og vi måtte sitte inne og kun styrte ut i regnet å grille pølser og pinnebrød før vi styrtet inn igjen. De fleste hundene hadde "lagt seg" for kvelden, det tar jo på å løpe og leke med mange andre hunder i timesvis, så kveldkosen var forbeholdt de tobeinte.

I løpet av helga fikk jeg tatt noen økter med agility og lydighetstrening på fotballbanen. Det er ikke så enkelt å trene når man får en hale av hunder etter seg som også vil smake godbiter, særlig for Melba som blir vedlig forstyrret når hun må verne om sine favorittbiter... Men så lenge de andre hundene holdt litt avstand, så var Melba på nett og når hun er det, så er hun riktig så flink.

Ellers så ble det noen skogsturer mens vi var på Nesflaten, jeg fikk kost masse med de herlige valpene til Love (som var seks uker) og det ble selvsagt masse hundeprat. Ett koselig opphold med mange hyggelige mennesker og hunder.

Melbaen til mamman sin <3

Melba tar seg en pust i bakken

Ståbilde av Melba

Ett ståbilde til

Melba og søster Nika

Melba og Enzo som forøvrig ble en smule begeistret for frøkna

Diablo og Yme

Halvparten av hundene

Melba og tantebarnet Diablo

Yme og Lukas (halvbror til Melba)

Melba, Enzo og Shira

Enzo på flørtern med Melba

Herlig hundeliv

Flere bilder fra kennelsamlinga kan ses i galleriet på hjemmesiden vår.

Tur til Moskodal

2010-07-13T18:05:00.023+02:00

I dag tok vi turen til Moskodal gruver; Marius, Hillevi, Kira, Koda, Melba og jeg. Med overskyet vær og 14 grader var det forsåvidt fint turvær, selv om jeg savner sol og varme i ferien min.

Turen startet i ett område hvor det er sauer. Melba og Koda gikk løse og de første sauene vi gikk forbi løp Melba bort til. Hun bjeffet på dem to-tre ganger før hun snudde og kom tilbake, tydelig fornøyd over å ha fått de uvedkommende til å bevege seg lengre bort fra stien vi gikk på. Melba tar sin selvpåtatte jobb med å rydde vei for turfølget seriøst, må vite.

Men så, tredje gangen hun så sauer, så oppdaget hun at de faktisk ikke bare slentret avgårde når hun bjeffet på dem, de løp jo fra henne. Slike jagemuligheter kan ikke Melba gå fra seg, så for å ha litt mer moro med dem, fortsatte hun å jage dem noen ekstra meter for å poengtere hvem som virkelig er skogens dronning. Det var ikke særlig lurt, for like etterpå kom den virkelige dronninga med halsbånd og langline i hendene, friheten ble brått revet bort og Melba måtte spasere sammen med matmor til vi hadde passert saueområdet. Kan love at pipa fikk en annen låt da, ja!

Når sauene var passert skjønte vi kjapt at det var mye lemen i området opp mot gruvene. Koda er den som desidert gjør den største innsatsen for å finne lemen, Kira kommer på en god andreplass, mens Melba ikke helt ser poenget i å lete etter noe som er under jorda, så hennes lemenleting er litt halvhjerta. Derimot, når de andre to med logrende hale og litt hoppende iver varsler at lemen er funnet over jorda, iler Melba til for å bivåne skatten. Heldigvis har de stakkars ofrene, som er uvitende om at de faktisk er hundenes dyrebare skatter, innganger og utganger overalt, så de kommer seg alltid i dekning før de sprekker av redsel eller dyttes i hjel av nysgjerrige og ivrige hundesnuter. Og har de ikke en inngang i nærheten så reddes de av de tobeinte som kaller inn sine firbeinte venner før katastrofen er ett faktum. Hundene skulle visst at de tobeinte egentlig saboterer lemenjakta deres og ikke kaller dem inn for å lette vekten i godbitposen eller belønne at de finner slike flotte skatter! De er derimot like lykkelige når de løper tilbake til lemenland for å finne flere skatter som de var før de ble kalt inn, og så lenge alle parter er fornøyde skal man ikke ødelegge lykken for de firbeinte ved å røpe de tobeintes egentlige hensikter.

Vel fremme ved Moskodal gruver tok vi en velfortjent matpause. Hundene fikk slå ihjel tiden med godbitsøk mens de tobeinte spiste nistepakken sin. Melba syntes at 14 grader og litt vind var kaldt å raste i, så hun klatret opp i fanget til mor og hintet om at hun trengte en varm jakke å ligge inni. Mor syntes det passet fortreffelig, for ingenting er mere kos enn å varme seg på en myk hundekropp.

Så var turen i gang

Melba og Koda <3

Hundene på lemenjakt

Lemen i sikte og Melba tar sats

Vakre, snille Koda

Elva som bruser

Vi skal passere en hengebru og
Melba og Koda syns det er tryggest å vente på assistanse fra de tobeinte

Melba går med ustøe bein over hengebrua

Litt skummelt dette!

Må komme meg over til a` mor

Phu, bare ett par steg igjen nå, så er jeg trygt over hos mamsen.

Lang dal opp mot gruvene

Kira og Melba skuer opp mot gruvene

Hundene fant rester av en død fugl på veien

Koda poserer for fotografen

Kira er flink å bære kløv

Moskodal gruver i sikte

Vel fremme

Melba på ferie

2010-06-13T22:33:00.006+02:00

Det er søndag kveld og jeg går en uke i møte UTEN Melba. Jeg har litt for mye å gjøre for tiden og kommende uke blir jeg knapt nok å være hjemme, så derfor skal Melba være i Nordreisa frem til jeg drar dit på fredag for å ha ett agilitykurs.

Allerede en time etter at jeg dro fra henne tikket det inn to bildemeldinger på telefonen, så hundepasserne vet å roe ned nervene til en småhysterisk matmor. Bildene var av Melba og Koda som storkoste seg på tur sammen, så det er ingen tvil om at hunden har det topp mens matmor sliter med å skulle være borte fra godjenta si så lenge... Heldigvis blir det ikke tid til å savne henne så altfor mye denne uka, siden jeg blir opptatt hele tiden. Og det beste er at Melba faktisk har innmari godt av å være borte fra meg siden hun viser tendenser til hypertilknytning når jeg er i nærheten. Med tanke på at dette er andre gangen på to år at hun er borte fra meg så "lenge", så er det vel ikke så rart at hun har lært seg å bli litt for avhengig av meg, men ute av syne ute av sinn, heldigvis! I alle fall så lenge hun ikke har klær og ting som er mine, for har hun det kan du banne på at hun ligger og sover oppå tingene mens hun venter tålmodig på at mor skal komme hjem. Søta! <3

Forøvrig så har vi hittil brukt juni måned til turer fremfor trening. Mest pga at jeg har hatt så mye å gjøre på ettermiddag/kveldstid, så alle fellestreningene har jeg måttet hoppe over, og å trene alene blir liksom ikke det samme. Vi har likevel tatt noen korte økter med fvf, innkallingstrening, apporttrening og lek. Alle monner drar!

Tur i godværet

2010-05-29T22:28:00.000+02:00

Tok kamera med på tur her om dagen og fikk tatt noen bilder av godjenta som koser seg i nydelig vårvær.

Blodspor

2010-05-24T21:26:00.001+02:00

2. pinsedag ble tilbrakt i Ramfjorden hvor vi blant annet gikk blodspor. Jeg la ett spor på rundt 250 meter med vinkler og ett sårleie. Godbiter ved sårleie og sporslutt. Terrenget var lyng, noe vått, men for det meste tørt.

Melba gikk med fint tempo. Jeg syns hun var litt virrete mot slutten av sporet, men fra å være virrete i det ene sekundet så ble hun plutselig veldig nøye og gikk dypt i sporet i neste sekund. Ikke godt å si hva som var grunnen, men det er mulig at både vind og det at sporet var litt i lengste laget med tanke på at vi ikke har gått spor siden i oktober som gjorde utslaget.

Ved sporstart

På tur mot sporslutt

Godbitskåla ligger klar ved sporslutt

Pinschertreff og trening

2010-05-23T19:12:00.004+02:00

I dag startet vi dagen med pinschertreff. Det var bare Melba og 6 måneder gamle Simba på treffet. De to har aldri truffet hverandre før, men det var full klaff og de storkoste seg i hverandres selskap. Melba syntes nok at Simba var en særdeles gøyal lekekamerat siden Simba kjapt hev seg på "prøv-å-løpe-inn-Melba"-leken! Melba elsker å løpe i full fart mens øvrige hunder henger etter i forsøk på å ta henne igjen. Simba gjorde flere tapre forsøk i å nå henne igjen, men det ble med forsøkene, akkurat slik Melba liker det!

Simba og eierne hans er forøvrig med på valpekurset jeg er instruktør på nå. Moro å kunne følge han både på valpekurs og pinschertreff fremover. Han er forresten den andre dvergpinschereren jeg har på valpekurs nå og det er alltid like gøy å følge hunder av egen rase på valpekurs.

Etter treffet dro Melba og jeg på trening på Jekta. Og i dag trente vi KUN utstilling, tenk det! Det er utstilling i Tromsø neste helg og hver gang kommer jeg i siste liten på at det kanskje hadde vært en idè å trene litt...

Det var litt kaldt i dag så Melba sto som en forfrossen, pinglete hund når hun skulle stilles opp. Ikke ideelt utstillingsvær for hennes del og det lover jo ikke særlig godt når det er uteutstilling neste helg og langtidsvarselet sier 8 grader!

Louisa var også på trening og hun sa ja til å stille Melba neste helg, så de fikk tatt ett par treningsøkter sammen. På den ene økta fikk vi en mann til å håndtere Melba. Han har masse skjegg og er ganske så høy og stor, så jeg var spent å se hva Melba syntes om han. Hun la bakparten litt mot Louisa når han kom og håndterte henne de to første gangene, men sto i ro utover det. Vi tok en runde hvor jeg klikket og Louisa belønnet når han tok på henne, og etterhvert så enset hun ham ikke. En vellykket treningsøkt, det!

Jeg tok ingen bilder på trening i dag, men det ble noen av Simba og Melba:

Melba inviterer Simba til lek

Og lek ble det!

Snuse litt...

I morgen skal vi trene rundering og gå blodspor. Årets første! Gjett om jeg gleder meg!!!!!

17. mai

2010-05-18T19:31:00.005+02:00

17. mai ble feiret med sol og 23 herlige varmegrader i Nordreisa. Bedre værforhold for feiring av nasjonaldagen kan vel knapt finnes!

Jeg klarte med nød og neppe å ha bunaden på meg ett par timer mens jeg og Melba var på Storslett for å se på 17. maitoget. Melba ble pyntet med 17. maisløyfe og skled rett inn i den festkledde folkemengden.

Melba tok feiringen med knusende ro og kikket nysgjerrig på alt som var å se på. Selv når "gale" rødruss løp rett forbi henne mens de blåste i fløyter av alle slag, ropte og sang, så sto Melba og kikket på dem med den største selvfølgelighet. Etter en stund var det ikke like interessant med 17. maitog og folk, men vaflene som "alle" holdt i hendene fristet frøkna, så hun tigget til seg litt godis ved å sitte pent og titte på "ofrene" med sine snille dådyrøyne.

Etter å ha sett på toget og talene satte vi oss utenfor Lillebaren og fikk servert pølse og potetmos. Melba satt pent ved siden av meg og måtte selvfølgelig få en og annen pølsebit hun også. Hun er jo så enkel med det at hun overhode ikke tigger når noen sitter og spiser, så da kan man fint sitte side ved side på en benk og spise mens hun sitter pent og pyntelig ved siden av.

Når pølsa var inntatt dro vi hjem til foreldrene mine og jeg byttet bunaden ut med bikini. Melba, Kira og jeg fikk oss ett par timer i sola på verandaen før vi kjørte til Tromsø. Turen til Tromsø tok ett par timer lengre enn normalt pga flere ras som følge av varmen og hurtig snøsmelting de siste dagene. Eneste måte å komme seg til Tromsø på var med ferge og siden all trafikk gikk via ferge ble det halvannen time i fergekø. Men vi kom oss da frem til slutt.

(OBS. Bildene er lastet opp fra photobucket og ble littt "rare". Man må klikke på dem for å se hele bildet).

Pyntet til 17. mai

Er det mulig å få litt mer av de vaflene eller?

Hm, nammis!!

Ventetiden ble litt kjedelig, så Melba fant en pinne å tygge på

Agilitytrening med Melba, Kira og Koda

2010-05-14T22:29:00.010+02:00

En nydelig maidag passer utmerket til agilitytrening, så i dag tok jeg Hillevi og Melba, Kira og Koda med på trening. Vi trente på en gammel fotballbane som ikke er i bruk lengre. Perfekt treningsplass, så denne vil vi nok benytte flere ganger når vi er på besøk i Nordreisa.

Koda har aldri trent agility og Kira er jo stortsett helt fersk hun også, så vi måtte prøve oss litt frem med de to nybegynnerhundene (og det var forsåvidt første gang Hillevi også var med å trene agility). Alltid like spennende, det!

Koda dempet veldig når vi brukte godbiter som belønning, men etter litt prøving og feiling tok vi frem en pinne og belønnet med den og da kom det seg noe enormt! Den hunden er bare så kul og med litt mer trening hadde hun blitt en utrolig morsom agilityhund! Skal nok få Hillevi og Koda med på trening flere ganger ja!

Kira digget jo, som de fleste hunder, tunnelen og fant fort ut at hun kunne rase gjennom den for å få belønning. Hun forsøkte til og med å komme seg inn i den lille tunnelen jeg har, men etter to-tre forsøk innså hun at åpningen var for liten. Kira strittet litt imot når jeg skulle leie henne i halsbåndet (skjønner vel egentlig ikke bæra av å transporteres slik), men når jeg benyttet godbitmagnet i transportene, så gikk det så det suste.

Melba fikk gå noen små baner med foranbytter og bakombytter og med belønner i enden av banen. I en av banene (den vanskeligste) var første hinder tunnelen og når hun kom ut av den sto belønneren (Hillevi) rett frem. Det var nok litt vanskelig for henne, men etterhvert innså hun at korteste vei tilbelønner ikke gir belønning så hun endret strategien og fulgte handlingen min. Var nok litt urettferdig å legge treningen opp såpass vanskelig etter så lang treningspause som vi har hatt, men av og til må man tøye strikken litt, så får man heller ta følgene av det etterpå og endre underveis.

Ellers så kan Melba, til tross for at hindersuget er ganske bra, finne på å gå ned på tempoet når jeg kommer langt bak henne. Må nok jobbe litt mer med fremadsending.

Melba satser

Huhei hvor det går

Man blir fort populær når man trener hund!

Kira løper løs og Melba jobber uten å la seg forstyrre

Koda gjennom tunnelen - belønning venter

Og til slutt - ett bilde jeg tok fra stuevinduet til foreldrene mine
Nydelig utsikt en vakker maikveld

Tur på leira

2010-05-14T13:24:00.011+02:00

I dag tok jeg Melba og Kira med på leira. Vi var på tur i to timer og både hundene og jeg storkoste oss. Deilig å gå tur med hundene på ett sted hvor de har flere kvadratkilometer å boltre seg på!

Hundene løp fritt hele tiden og midtveis gikk vi til Fransneset hvor hundene fikk kose seg med godbitsøk en halvtimes tid.

Når vi kom hjem var det bading av Kira på platten utenfor huset og Melba fikk seg ett bad i badekaret. Skitne, fornøyde hunder ble til rene, fornøyde hunder!

Melba i full fres. Kira er den sorte prikken der bak!

Graver og koser seg

Melba i full fart og igjen; Kira er den sorte prikken...

Vakre, snille Kira

Godbitsøk

Ingen tvil om at det er vakker natur utenfor stuedøra til foreldrene mine

Melba balanserer

Vakre godjenta mi

Trening med Melba og Kira

2010-05-13T22:11:00.006+02:00

Melba og jeg kom til Nordreisa i dag og da var det full fart innom for å hente Kira samt skjære opp godbiter før det bar på trening med dem.

Jeg trente på landingsplassen for helikoptere på Storslett. Mulig det ikke er helt lovlig, men det var ingen skilt der og det er heller ikke inngjerdet, så da kjørte jeg på. Regner med de slår på landingslysene dersom det kommer helikopter, sånn at det er mulig å komme seg bort...

Med Melba trente jeg agility. Utrolig moro for oss begge!! Hun var skikkelig ivrig og vi fikk trent foranbytter, bakombytter og en liten bane på tre hinder og to tunneler hvor jeg tok hinderne i begge retninger. Hun gikk som en kule og det er tydelig at hun begynner å forstå handlingsystemet. Vi har kun trent agility en gang siden oktober, så det var gøy å kunne starte på igjen.

Kira fikk også prøvd seg litt på agility, men siden det er vanskelig å trene en nybegynnerhund uten å ha ekstern belønner, så gikk vi over til annen trening; sitt/dekk og bli, på plass og target.

Begge hundene var flinke og selv om vi var på ett sted ingen av dem har vært før, så holdt de stort sett fokus. Flinke vovsene , det!

Melba venter på startsignal

Kira i sitt

Melba på fotballkamp

2010-05-10T22:31:00.001+02:00

Caroline skulle på fotballkamp i dag og spurte om jeg og Melba ville bli med. Jeg er jo langtfra interessert i fotball, men miljøtreningen en fotballkamp er for Melba, er jeg meget interessert i, så da ble det fotballkamp på oss!

Melba logret nesten halen av seg når vi gikk over fotballbanen og bort til tribunene. Noe så moro som en kunstgressbane finnes vel knapt i Melbas øyne! Hun simpelthen eeeelsker det!! Hun hoppet og spratt av glede mens jeg gikk og drømte om en slik bane å trene agility på! Tenk å hatt det, da!! Melba er jo særdeles opptatt av underlag og hun blomstrer opp når underlaget er mykt og godt å løpe på. Det er virkelig motivasjon for henne!

Under kampen fulgte Melba med på keeperen som sto mesteparten alene på ene banehalvdelen. Hun lurte nok fælt på hva han drev med når han løp frem og tilbake, stoppet, hoppet og til tider kastet seg seg ned på bakken. Ellers logret hun til alle som kom mot henne og passerte henne, lekte med en pinne hun fant også benyttet jeg sjansen til å omvendt lokke og ta litt doggie-zen øvelser i sitt og stå.

En vellykket miljøtreningsøkt og attpåtil vant laget vi heiet på 3-0!

Vårbilder

2010-04-23T18:52:00.019+02:00

Jeg har tatt noen bilder av Melba i nydelig vårvær. Jeg kjøpte Photoshop for ett par måneder siden og hadde store planer om å lære meg å fikse på bildene for å få dem bedre, men jeg skjønner ikke en pøkk av hele programmet så nå legger jeg ut bildene redigert på enkleste måten i ett simpelt program. Men en dag skal jeg få fingeren ut og melde meg på kurs så jeg lærer å ta i bruk det jeg har anskaffet meg, så kanskje det blir noen knæsje bilder å legge inn på bloggen etterhvert!!

Trening og nye ståbilder

2010-04-22T22:21:00.012+02:00

Vi har egentlig vært ganske flittige på treningsfronten i det siste. Vi er i hallen og trener tirsdager og torsdager, samt lørdag og/eller søndag. Det er herlig å trene inne og i tillegg så blir det jo veldig sosialt når man kan sitte på sidelinja innimellom å sjabbe litt.

Vi har fortsatt å jobbe med fvf. Der har jeg gått ned på tempoet og unngått tempovekslinger siden Melba går tettere når jeg går sakte (hun har erfart at høyt tempo gir høy sannsynlighet for å bli tråkket på...). Jeg skal fortsette med det en periode, så når hun går stabilt, får jeg øke tempoet gradvis.

Stimuluskontroll på sitt, dekk og sitt opp har vi også jobbet mer med, og nå har "bamsen" uteblitt de siste gangene, så der er det fremgang!

Fellesdekk blir det også en del av. Har trent litt fellesdekk med skjult fører, og det går overraskende bra. Jeg trener også sitt/dekk-bli mens de andre trener rundt oss. Hallen er ikke særlig stor, så vi trener ganske tett oppå hverandre, men det fungerer veldig bra. Noen dager kan det bli ett par svippturer bort til de andre hundene, men er jeg i forkant, så klarer jeg å holde henne hos meg. Må holde meg fokusert jeg også, altså.

Vi har også trent på dekk fra stå. Hun tilbyr nå adferden frivillig, men det hender ennå at hun beveger det ene bakbenet idet hun legger bakparten ned, så jeg må finpusse litt på dette før jeg setter på signal.

Jeg har også brukt target/targetstick, mest for avvekslingen sin del. Fikk henne til å følge targetsticken mens jeg gikk bakover blant annet, og hun er jo bare såååå søt med de herlige passagebevegelsene sine. De kommer gjerne ved fvf samt når hun traver etter targetsticken.

Har også trent utstilling ett par ganger. Jeg må få henne til å ha tålmodighet til å bare stå i ro mens hun ser fremover. Å få henne til å stå i ro er greit, men etter få sekunder så snur hun hodet og vil se på meg. Er jo det hun alltid belønnes for på trening, så skjønner jo hvorfor hun gjør det, men når hun vender hodet mot meg, så vrir hun jo kroppen, og det blir ikke helt bra i utstillingssammenheng (hun skal stilles siste helga i mai). Så nå driver jeg og kaster en godbit fremfor henne og klikker for at hun ser på den, men det går tregt fremover. Hun ser på den i fire-fem sekunder, så snur hun seg mot meg, så jeg er ennå på stadiet hvor jeg må klikke innen få sekunder. Må visst trene litt mer på det der, ja...

Ellers så har jeg fakisk blitt flinkere til å trene kortere økter! Hurra for det! Jeg ser det har stor innvirkning på Melba i positiv retning. Hun har bedre fokus og vi får mye bedre treningsøkter enn når jeg tar for mange repetisjoner slik at hun går lei.

Jeg har forresten fått hjelp til å ta oppstillingsbilder av Melba. Det er ikke akkurat ofte at slike bilder blir tatt, men når man har fått en 2-åring i hus og man kun har oppstillingsbilder fra valpetiden omtrent, så må man vel gjøre en innsats...

Vakre jenta mi <3

<3 <3 <3

Søteste Ferdinand måtte vi også ta bilder av

Våren er i anmarsj

2010-04-11T19:30:00.005+02:00

Ja, nå smelter snøen fortere enn fortest og det er vår i lufta. Jeg ser virkelig frem til sommer, så nå tar jeg alle tegn på kommende sommer med ett smil! I alle fall nesten... For med våren kommer gjørma, slapset og sølevannet, og det er ikke mine favoritter akkurat! Og hadde Melba kunnet snakke hadde hun nok sagt seg enig, for sølevær innebærer ofte bading etter tur, og bading er ikke det morsomste Melba vet. Men noe godt bærer det tross alt med seg, for når Melba er nybadet baller jeg henne alltid inn i ett pledd eller to, og det vet Melba å nyte. Hun lager de herligste koselydene når jeg baller henne inn, og gjør det hun kan for å signaliserer at dette er noe matmor med fordel kunne gjort litt oftere. Også ligger hun der da, varm og god inni teppene, uten å røre en muskel, og bare nyter å bli dullet med! Så ja, våren har sine dominoeffekter kan man si!

Påsketur 2010

2010-04-05T15:01:00.010+02:00

I påska har vi vært i Nordreisa. Melba har hatt treningsfri og vi har kost oss på turer og på hytta sammen med både tobeinte og firbeinte. Her er noen bilder fra da vi var på hytta.

Kira er trekkhund

Vakre godjentene; Melba og Koda

Matmor og Melba

Kjekt å kose seg på hyttetur!

Melba og Koda er slitne etter dagens skitur

Utenfor hytta

Koda venter på at maten skal bli ferdig!

Innendørs trening - herlig!!

2010-03-30T22:29:00.006+02:00

Marita (v/ Hundevis) har tatt initiativ til å leie en slags bilhall sammen med 6-7 andre, inkludert meg, som vi kan trene i frem til det blir såpass bra vær at vi kan trene ute. Hallen er delt i to hvorav den største delen har malt betonggulv (litt glatt) og den andre delen har umalt betonggulv. Jeg har trent der tre dager på rad nå og i dag var jeg der i hele tre timer. Herlig å trene inne i varmen uten å fryse fingrene av seg!

Disse tre dagene har vi trent:

- Slalominnganger: To porter med ca. fire meters mellomrom. Skal jobbe med å sette dem sammen etterhvert, og tror jeg må starte med det snart slik at jeg ikke terper for lenge på det samme. Melba blir fort lei når det blir for mye repetisjon.

- Fri ved foten: Jobbet med å få Melba til å gå tettere, samt med tempovekslinger og vendinger. Her har vi enda mye å gå på, særlig på høyrevendinger og ved tempoøkninger. Jeg har også forsøkt å jobbe litt med sidebevegelser til høyre, og ser at det er noe jeg med stor fordel kan fortsette med for å få henne til å gå tettere.

- Fellesdekk: Melba imponerer på fellesdekk og ligger støtt selv med Albert knappe to meter unna seg. Og det til tross for at vi har trent fellesdekk bare to-tre ganger denne vinteren. Når vi trener fellesdekk gir vi hundene frisignal innimellom og lar dem få en pause, noe som er en bra forstyrrelse for de andre hundene som må bli liggende. Melba er stødig og blir liggende selv om de andre tas opp.

- Stimuluskontroll på sitt, dekk og sitt opp: Her må det terpes! Siden det malte gulvet i hallen er litt glatt trente jeg sitt/dekk/sitt opp på ett gulvteppe. Men siden Melba eeeelsker å trene på gulvtepper(!) blir hun litt overivrig når hun skjønner at vi skal trene oppå teppet, så da har hun ikke tid til å vente på kommandoene, hun bare tilbyr sitt/dekk/sitt opp og bamse (som matmor blir litt smårar av!!!) i en rasende fart. Men hun viser i alle fall at stimuluskontroll er litt fraværende i visse situasjoner, så da har vi i alle fall forbedringspotensiale!

- For å få litt avveksling trente vi litt på å hoppe gjennom armene samt på target (brukte en penn samt fingeren som target). Hun digger target, så det ser jeg at jeg fint kan bruke som motivasjon mellom øvelser. Prøvde også å se om hun husket kryp (ett år siden vi trente på det) ved å bruke penna som target, men både jeg og Melba var sliten når jeg satte i gang med det, så ble bare rot...

Etter treninga i dag tok Åsa, Ingrid og jeg en tur med Ferdinand, Lava og Melba på "slottet". De tre går kjempegodt sammen og på tross av at de egentlig var slitne etter treninga, så var det full fart hele tiden. Melba og Lava hang seg på hverandre til å begynne med og byttet på å være den som ledet an, men etterhvert tok Lava på seg rollen som Kaizer vanligvis innehar, nemlig ertekroken som storkoser seg med å ha de andre løpende etter seg. Melba har jo en lei tendens til å skulle skille andre hunder som leker og da benytter hun seg av stemmebåndene så det holder, men det ser ut til at disse tre har en balanse mellom seg og de leker sammen alle tre uten at Melba får trang til å holde Ferdinand unna Lava. På den timen vi var og gikk var det bare ett par ganger at Melba startet med bjeffinga si for at hun enten ikke klarte nå igjen Lava eller at Lava og Ferdinand ble for "close" etter Melbas målestokk. Måtte det fortsette slik!

Utstilling i Harstad

2010-03-23T19:49:00.007+01:00

Lørdag kjørte vi til Harstad og NKK-utstilling; Marita, Maria B. og jeg. Med oss hadde vi fem hunder (Melba, Jaffa, Mali, Flux og Albert). Turen gikk bra og vel fremme i Harstad sjekket vi inn på hytta vi skulle bo på. En ny og romslig hytte som var både lys og pen. Her skulle vi nok få det bra, både folk og dyr. Vi dro så en tur til hallen hvor utstillingen skulle være. Melba travet inn i hallen med største selvfølgelighet og etter å ha hilst på noen hunder og folk, så var hun mest interessert i å sanke belønning ved å sette seg i utgangsstilling og gå fvf... Ble vel kjedelig å bare stå rett opp og ned mens mor snakket med kjente. ;)

Vi dro så for å lufte hundene og på kvelden var vi ute og spiste sammen med Annja, Vibeke og Angelica (hundene lå i bilen mens vi spiste) før vi endelig kunne legge oss. Trøtte og slitne, både to- og firbeinte.

Søndag var vi i hallen rundt halv ti. Vi hadde oppmøte elleve, så hadde egentlig tenkt å se på whippetene før den tid, men tiden fløy avgårde så jeg fikk dessverre bare sett ett snev av dem i ringen før Melba, som den første av hundene våre, skulle i ilden. Marita stilte henne og alt i alt gikk det bra. Dommeren kom brått på henne når hun ble satt på bordet, så hun skvatt til, men hun hentet seg fort inn igjen. Dommeren så på tenner og håndterte henne og selv om Melba syns det er ubehagelig å blir håndtert av menn når hun står på bordet, så var det ikke verre enn at hun lente seg litt mot Marita. På trening står hun jo på bordet uten å bry seg om hvem som håndterer henne, men nå kjenner hun jo treningssettingen såpass godt at hun føler seg trygg da, til tross for håndtering av fremmede, mens utstilling blir en heller ukjent setting.

Melba ble forøvrig litt kikkete i ringen siden hun hele tiden lette etter meg. Jeg var og hentet bilen og de andre hundene mens Melba var i ringen og hun synes jo at det er litt kjipt når mamsen forlater henne. Jeg kan vel ikke nekte for at hun er en liten mammadalt... Marita sa at hver gang Melba så noen med hvit jakke utenfor ringen (jeg hadde hvit jakke), logret hun som en gal og ga blaffen i at Marita forøskte å få henne til å stå pent og rolig. Det er nok best at jeg står på utsiden av ringen heretter slik at hun kan se meg, så slipper man at hun står urolig og stresser i trav når hun skal vises.

Dommeren ga Melba slett rød og en god kritikk. Han var generelt streng og det vanket noen blåsløyfer både blant Dvergpinscher (blant annet pga redsel) og andre raser han dømte.

Neste i ringen av "våre" hunder var Albert. Han fikk gult, absolutt ikke forventet (pga dype øyne), men sånn er gamet... Flux fikk CK og Mali blått. Jeg handlet Jaffa og det gikk kjempebra. Fikk trent litt på å stille henne opp tidligere på dagen samt dagen før, og endelig løsnet det og jeg klarte stille henne opp slik at hun fikk vist seg bra. Jaffa endte opp med CK, 1BTK, CERT, CACIB, N UCH og BIM. Utrolig moro!!! Fineste Jaffa-jenta, det! Ikke verst å bli N UCH på første forsøk og tre dager etter at hun rundet 2 år!

Selv om det ikke ble full uttelling for Melba sin del denne helgen, så var det moro at det gikk så bra med Jaffa. Turen hjem gikk også bra, dog noe sakte siden det snødde tett. Det var deilig å komme hjem etter den lange kjøreturen og både Melba og jeg lå godt plantet i sofakroken resten av kvelden. Moro å være på tur, men godt å komme hjem også.

Agilitytrening og litt lydighet

2010-03-14T17:09:00.003+01:00

I dag var vi først på tur med Janne/Kaizer, Ingrid/Lava og Åsa/Ferdinand før vi dro på trening. Jeg hadde agilityutstyr i bilen, og med Ingrid sin lange tunnel sammen med min korte i tillegg til fire hinder, så fikk vi litt å trene på. Det var gøy å trene og Melba var flink! Jeg satte opp hinder og tunneler i en sirkel og tok dem begge veier. Vi hadde tre vellykkede økter, hvor Janne var belønner på den første, også belønte jeg selv på de andre. Jeg kastet godbiter frem, og fikk det ganske greit til og unngikk at Melba ble kikkete på meg. På den fjerde økta viste Melba meg nok en gang at variasjon må til for at hun skal være i sitt ess, for da var hun helt tom. Innså jo tabben med en gang siden hun ikke er vanskelig å lese når hun syns noe er kjedelig, så da tok jeg heller en "klikkerunde" og klikket henne over ett og samme hinder 7-8 ganger, også ga vi oss. Neste gang skal jeg ta to økter på samme øvelse, maks tre, også endre til noe helt annet etter det.

Fikk også trent litt fvf og Melba gikk, tross lite trening i det siste, bra. Hun henger litt bakpå idet jeg endrer tempo fra gange til løping, men kommer seg frem igjen etter ett par meter. Jeg begynte ikke med tempovekslinger før rett før jul, og i perioden fra jul og frem til nå har vi jo nesten ikke trent, så kan vel ikke vente noe mer... Vi må også trene mer på høyresvingene for der blir hun også hengende litt bakpå. Henger nok sammen med at intensiteten ikke er på topp hos lille frøkna, så må nok belønne litt mer med lek, samt starte på nytt istedet for å belønne etter at hun først har hengt bakpå, for så å gå i posisjon igjen.

Vi avluttet treningen med en fellesdekk og Melba var kjempeflink helt til jeg ødela alt! Hun ligger når jeg går fra, når jeg går forbi og bak henne og hun blir liggende når jeg kommer opp på siden igjen, altså ingen problemer der. Men så lot jeg henne ligge for lenge (belønnet selvsagt jevnt og trutt, men det ble for lang økt), og når jeg da gikk inntil og ba om "sitt opp", så ville hun ikke ned i dekk igjen. Vet jo at hun fryser når hun ligger i dekk over så lang tid, så at hun ikke ville ned i dekk igjen etter å ha måttet ligge der i "en evighet" var jo ikke så rart! Men satser på at matmor lærer av sine feil...

Etter trening fikk Melba, Kaizer, Lava og Ferdinand leke litt. Hundene herjet og lekte vilt med Kaizer i spissen. Han syntes det var knallgøy å ha de tre småttisene etter seg og de var ganske morsomme å se på der de løp i sirkel, under og rundt en parkert trailer, alle i en og samme klynge. Meeeeen, så må jo Melba prøve å avbryte leken når ikke hun selv er midtpunktet, eller klarer å holde følge så da begynte bjeffingen. Jeg kjenner jeg mister både tålmodighet og hode når hun setter i gang, men som de andre sa, så er det meg som sliter mest, for de andre hundene bryr seg ikke, og eierne deres legger heller ikke merke til det på samme måte som meg. Melba derimot stresser seg nok endel opp, så jeg tror jo ikke det er ideelt for henne og holde på sånn heller. Må vurdere om jeg skal prøve å ha på henne en kort, lett og glatt line, selv om jeg ikke er noe glad i line når flere hunder løper sammen. Men om jeg har en halvannen meter lang line festet til en sele så kanskje det går uten at det blir farlig for hundene. Da har jeg mulighet til å hanke henne inn hver gang hun begynner bjeffingen og forhåpentligvis få bort atferden. Får se hvor det bærer hen. Det er jo bare når det blir herjelek at hun bjeffer, ellers er det jo ikke en lyd fra henne.

Tur og trening

2010-02-28T21:55:00.003+01:00

I dag var det nyyydelig vær og Melba og jeg var og gikk tur med Janne/Kaizer og Silje/Rikke i halvannen time før vi dro på trening. Trente en økt med fvf før jeg tok ut to agilitytunneler som jeg hadde liggende i bilen. Melba hadde ikke glemt "gamle" kunster (vi har ikke trent agility siden oktober), og jeg kjente hvor mye jeg savner å trene agility!! Har vært en lite gunstig vinter for agility med mye is i begynnelsen av vinteren og kaldvær etter at snøen kom. Gleder meg til vær og vind lar oss trene agility for fullt igjen!!

Melba fikk også en runde med bordtrening og hun storkoste seg med det! Hun er så morsom, for hun vet så innmari godt hva bordet betyr (belønning), så hun står og hopper og vil opp på bordet til og med FØR jeg har satt det opp (er sammenleggbart). Jeg fikk noen som var på treninga, og som Melba ikke kjenner fra før, til å håndtere henne. Hun sto som en påle hele tiden og prøvde å hinte om at hun ville opp på bordet igjen når jeg tok henne ned.

Etter trening gikk vi en liten tur til med Ingrid og Lava. Det var en fornøyd Melba som la seg til å sove når vi kom hjem etter 4,5 timer på farta.

Her er Janne med Melba, Kaizer og Rikke. Den ene gladere enn den andre!! Herlig hundeliv!

Silje, Kaizer, Janne og Melba

Med potesokker på!!

2010-02-26T00:14:00.001+01:00

Jeg har bestilt potesokker, men gadd ikke vente lengre på at de skulle dumpe ned i postkassa, så dro og kjøpte noen andre i dag. Var en annen type enn de jeg har bestilt og som visstnok skal sitte bra på Dvergpinschere, men disse satt helt okay på frambena, dog litt for lange på bakbena. Melba var ett morsomt syn de første minuttene med potesokkene på, og bakbena var himmelhøyt til tider. Så litt ut som en lykkelig geitekilling som spratt i alle retninger, men tror nok ikke hun var særlig lykkelig, hehe...

Melba fant til slutt ut at hun enten måtte løpe i full fart eller stå helt i ro, så hun løp fremfor meg, stoppet og ventet og satte avgårde på nytt igjen. Men etter en stund så var ikke potesokkene så ekle lengre og hun storkoste seg og begynte å gå/løpe normalt.

Herlig å gå tur i over en time uten å måtte børste av en eller annen pote hvert femte minutt! Og Melba løp mye mer enn hun har gjort på lenge, så tror hun etterhvert syntes det var deilig å ikke bli kald på potene! Så nå kan kulda bare være en stund til for vår del!! (Eller kanskje ikke når jeg tenker meg om....)

Kaldt, kaldt, kaldt!!

2010-02-21T21:46:00.005+01:00

Nå har det vært kaldt i ukesvis, og både jeg og Melba begynner å bli lei kulda. Merker at det stikker under potene hennes pga kulden og iskrystallene som legger seg mellom tredeputene, så hun løper ikke så mye som hun pleier, blir litt mer passiv rett og slett. Så nå har jeg bestilt potesokker og er spent på om det faller i smak hos frøkna.

I dag var vi først på hundetreff og etterpå på skitur. Det var mange folk og hunder å treffe i løypa, naturlig nok på en solfylt søndag. Melba løp løs i perioder og hun var kjempeflink å følge etter oss tross at det passerte folk i alle retninger. Prøvde å få henne til å trekke litt også, og hun trakk faktisk litt når jeg gikk et stykke foran henne og Dag-Jostein, men straks de kom nærmere meg igjen, så stoppet hun når det strammet i tauet. Men nå vet jeg hva som kan få henne til å trekke i det minste...

Her er bilder av Melba og en Rhodesian Ridgeback som Melba var sammen med på treffet i dag. Er de ikke søte?? <3

Årets første skitur

2010-02-11T18:59:00.002+01:00

Endelig har vi fått snø nordpå, og i dag hadde jeg og Melba vår første skitur. Jeg var optimist og tok på trekksele og satset på at Melba skulle prøve å trekke litt. Men neida!! Mine oppmuntrende "Kom igjen" og "JA! JA!" var som gresk for henne og hun bare førsøkte å holde seg enda mer ved siden av meg og til og med litt bak når jeg begynte med "hurraropene" mine... "Jeg går jo pent i bånd jo, hva er det du maser etter!? Skal jeg gå ennå saktere?? Stoppe?? Gå bak?? Skjønner ikke..." Så det endte med at hun løp løs, og for det meste bak meg. Må nok ta en tur hvor vi er to som går på ski og hvor jeg går foran, og Melba bak med den andre, for da tror jeg hun kommer til å trekke for å holde følge med meg.

Men vi fikk oss en flott tur uansett, og jeg tror jammen jeg var den som var mest sliten når vi kom hjem...

Skal på LP trening nå, så må komme oss avgårde!

Løpetiden over

2010-02-10T18:54:00.001+01:00

Da er Melbas løpetid over. Hun begynte å blø 22. januar, blødde i 15 dager og var ståklar den 10. dagen. Så gjenstår det å se om det går 8,5 mnd til neste gang også...

Hundetreff og besøk av Amira

2010-01-31T17:07:00.005+01:00

I dag var vi på hundetreff og det er ingen tvil; Melba er ståklar!! Hun var sammen med Kaizer (som er kastrert), Rikke og en hannhund (Cavalier). Hun la kjapt sin elsk på Cavalieren, og til å begynne med skjønte han stakkars ikke noe av hva Melba prøvde å legge opp til. Men hun ga seg ikke, og da var det bare å innse at dette måtte vi stoppe, så da delte vi dem og Melba fikk gå tur med Kaizer mens Rikke og Cavalieren gikk sammen. Vi var med på neste runde av hundetreffet også (er to treff med en times mellomrom), og da skulle Melba være sammen med lille Amira, en dvergpinschervalp på 10 uker fra Nero-Noir. Siden det var så kaldt så dro vi like godt hjem til meg, og hundene fikk være sammen i vel en time. De storkoste seg begge to og det gjorde jeg også! Koselig med valpebesøk og særlig av en så trygg, sosial og tilgjengelig valp som Amira!! Herlig jente!!

Her er bilder av Nero-Noir-jentene:

Besøk av Koda

2010-01-30T16:28:00.011+01:00

I kveld var jeg i bursdag og siden jeg er litt vel bløthjertet når det kommer til det å ha Melba alene hjemme, så spurte jeg Marius (brodern) og Hillevi (kjæresten hans) om de kunne ta med seg Koda til oss og passe Melba. Snille dem troppet opp og jeg kunne dra ut å feire bursdag uten å telle timer og tenke på at Melba var alene hjemme. Melba er kjempeglad i Koda, så tror hun hadde det som plommen i egget mens matmor var borte. Marius og Hillevi dro hjem ett par timer før jeg kom hjem, og gjett hvor Melba lå når jeg låste meg inn?? I yttergangen, oppå boblebuksa mi!! Stakkars tuppa mi savna nok mamman sin litt når hun ble alene!! Er så pussig, for når jeg drar fra henne og det ikke er noen hjemme sammen med henne, så er det ikke en lyd når jeg går fra henne og hun ligger pal i sofaen når jeg kommer hjem igjen. Men når andre passer henne, så hyler hun og er helt fra seg når jeg går fra henne, og finner hun klær som er mine, så er det bombesikkert at hun legger seg på dem, selv om de ligger i gangen!! Er akkurat som hun demonstrerer og prøver å fortelle de hun er sammen med at de ikke kan veie opp mot mamman hennes, og det viser hun både med gråt og rare påfunn. Men selv om Melba vekslet på å ligge i gangen oppå boblebuksa mi og å være i stua sammen med barnevaktene sine, så hadde hun det i fall bedre enn å måtte være helt alene i mange timer.
Koda og Melba:

Løpetid, hundetreff og utstillingstrening

2010-01-24T16:20:00.004+01:00

I dag var vi på hundetreff og Melba fikk kose seg på to runder med treff sammen med fem hunder. Hun fikk løpetid på fredag, 8,5 måned etter forrige løpetid, men gutta lot henne være i fred. Litt mas fra Shadow (Dvergpinscher), men han tok fort hintet om å la vær, så holdt seg for det meste unna og var bare å sjekka innimellom.

Etter treffet var det trening i parkeringshuset, og i dag trente jeg kun utstilling! Nesten så det føltes som å ikke være på trening når en kun trener på utstilling, men vi trenger det også innimellom, så får vi ta lydighetstrening ved en senere anledning. Melba stod som en påle på bordet, logret og koste seg med å bli belønnet. Greit når det er trening og mor ikke er nervøs... Fikk henne også til å trekke frem i båndet når jeg hadde en til å gå foran med belønning, men straks den forsvinner er vi i "gå-pent-i-bånd"- og fri-ved-fotenmodus"... Men men, får bare fortsette å trene.

Siden Marita skal stille Melba i Harstad (pga nervøs matmor...), så gikk hun litt med Melba. Melba går faktisk bedre med henne siden Marita ikke har trent henne noe, og man slipper i det minste fvf-tingen. Og det er jo positivt. Men hun blir likevel litt trippete istedet for å lange ut, så har enda mye å jobbe med.

Sydd dekken

2010-01-24T00:38:00.003+01:00

Jeg har sydd dekken til Melba! Og det er ingen liten bragd, for jeg husket ikke hvordan man trer tråden en gang, og jeg har ikke tatt i en symaskin siden jeg gikk på ungdomsskolen! Men etter en hel dag med sying på symaskin og for hånd, så har Melba fått ett nytt dekken med teddyfor inni og fleece utenpå, samt ett dekken av ull (brukt ullpledd). Det siste må jeg ordne litt på, for jeg prøvde meg på kantebånd, og det gikk bra på de rette linjene og langt fra bra i de buede... Skal sy ett dekken til, og da skal jeg bruke malen jeg brukte på dekkenet med teddyfor, også justere litt på den slik at dekkenet passer enda bedre ptil Melba. Moro å endelig være i gang med syinga i alle fall!! Er jo ett helt år siden jeg kjøpte symaskin og stoff... Dessuten har jeg stoff til minst 20 dekken til, så her må jeg bare henge i!!

Skal forresten få tatt bilde av Melba med dekkenet på og legge inn her...

Lære å trekke i båndet - lettere sagt enn gjort

2010-01-19T23:01:00.008+01:00

På søndag var vi på hundetreff. På siste økta var det ekstra koselig, for Jaffa var der!! Hun er hos fôrvert på Hansnes og har det veldig bra der, men det var godt å se henne igjen og det var gjensynsglede fra både min, Melba og Jaffa sin side!

Etter treffet dro vi på fellestrening i parkeringshuset på Jekta. Treninga gikk bra til å begynne med, så ikke fullt så bra og på slutten gikk det bra igjen...

Startet med en økt fvf som gikk veldig fint. Melba overså de øvrige hundene og selv om hun gikk en smule langt unna, så var hun hun raskt i sitt ved holdt og hadde bra kontakt. Men så skulle jeg ta ett par økter med bli, og da klarte jeg å rote det til! Satte Melba med nesa rett mot en hund som ble belønnet med leke, og når jeg hadde gått tre meter fra henne, så fant hun ut at hun skulle leke litt med BC`en. Ble en smule for mye forstyrrelse det, gitt! Og etter det mistet hun mye av fokuset, hun hadde jo sett at det å leke med andre hunder var mer moro enn å trene med mor, så når hun like etterpå tok en runde til en annen hund på ny, så var det rett inn i bilen og vi var ferdige med LP for dagen!

Etter en lang pause trente vi litt utstilling istedet, og der er utfordringa stor!! For hvordan lære Melba å trekke i båndet?? Hun som ble hjernevasket på å gå med slakt bånd når hun var valp, har store vanskeligheter med å skjønne at NÅ er det lov å trekke i båndet!! Hun stopper opp og ser på meg hver gang båndet strammer, og holder seg ved siden av meg slik at hun unngår at det strammer. Det er ikke bare det at hun har blitt belønnet for å gå ved siden av i slakt bånd, men hun liker faktisk ikke at det strammer heller. Men så er greia at på utstilling så får hun ikke vist bevegelsene når hun går i bånd, både pga det at hun ikke langer ordentlig ut, samt at siden vi har trent mye på fvf, så har lagt til seg en måte å trave på som innebærer at hun går i ett veldig samlet trav, ser opp, og får tildels hackneybevegelser. Ligner faktisk piaff til tider også, bare tempoet blir lavt nok... Så nå er målet å få henne til å søke FREM istedet for å samle seg. Og for å skille mellom fvf og trav/utstilling, så hjelper det å få henne til å søke såpass fremover at hun faktisk trekker litt i båndet. Fikk Maria (med Lucas) til å sitte med godbiter og lokke på henne mens jeg holdt litt igjen i båndet og klikket når jeg kjente at hun dro. De første 6-7 gangene bråstoppet hun og så rart på meg når jeg oppmuntret og Maria lokket på henne for å få henne til å løpe frem til Maria på tross av at båndet ikke var langt nok. Hun var en smule forvirret, stakkar! Men etterhvert så fikk vi henne til å tåle litt mer press fra båndet. Men hun ristet på hodet når jeg holdt litt for godt igjen, stakkars lille.

Hadde henne også på bordet og fikk en fremmed mann og en fremmed dame til å håndtere henne og se på tenner. Og som alltid på trening, så sto hun som en påle! Flinke Melba min!

Stå under marsj

2010-01-14T18:12:00.003+01:00

De siste par ukene har vi trent hjemme på stuegulvet og da har ståen blitt finpusset på. Vi har jobbet med stå tidligere, men så ble den lagt litt på hylla, så det trengte å friskes opp litt. Jeg har mest trent stå under marsj, og når jeg bare er flink nok til å ikke belønne stå med ett par "treige" steg før hun står, så er vi på rett spor. Merker at ståen blir litt slurvete når Melba er sånn halvhjerta med, da har hun ett par steg før hun stopper, mens når hun er veldig på, så stopper hun momentant. Hun blir også stående når hun først stopper. Ikke noe nøling på det. Brukte omvendtlokking til å begynne med, men har fadet det helt bort nå.

I tillegg har jeg begynt på innkalling med stå. Litt dumt å trene det inne for de glatte gulvene gjør at Melba har lett blanding av trav og galopp inn mot meg, men det får stå sin prøve. Hun har i alle fall ståkommandoen såpass bra inne at den biten blir bra.

Så spørs det bare når vi skal ta med oss øvelsene ut da... Tenkte å dra på LPtrening på søndag, så da skal jeg begynne treninga i mer reelle omgivelser. Hadde bare all trening vært like enkel med forstyrrelser som den er her hjemme... Sukk...

Pinschertreff og hundetreff

2010-01-10T15:35:00.006+01:00

I går hadde vi årets første pinschetreff, og i regnværet som har tatt til etter ukesvis med frost, så møtte fire tisper og en hannhund (alle dvergpinschere) med eiere opp på "slottet". Melba koste seg sammen med Suzi, Ultra, Luna og Ailo og selv om det var både vått og kaldt, så holdt de varmen med å løpe i snøen som ennå ikke var regnet bort.

I dag var vi på hundetreff på "slottet". Det var satt opp treff både klokka tolv og klokka ett, så vi møtte opp på det første treffet og ble like så godt med på det andre også. Melba var først sammen med fem andre små og mellomstore hunder som hun ikke har møtt før. Koselig å treffe nye hunder og folk innimellom. Det har regnet konstant siden i går, noe som har resulteret i blankis og vanndammer over det hele, så hundene småløp for det meste rundt og konsentrerte seg om å holde seg på bena fremfor å leke med hverandre.

I runde nummer to var Melba sammen med Diamant (Cocker spaniel), Suzi (dp), Asta (Vorsteh) og Anton (Border Terrier), så nå var det bare kjente hunder å treffe. Vi gikk til ett område der ikke all snøen var regnet bort, så da ble det litt mer lek når hundene hadde ett bedre underlag å løpe på. Etter to timer med hundetreff i regnet (ja, det regner fortsatt!), var det godt å komme hjem å ta av seg våte klær. Men tross drittvær(!) var det godt å være i gang med hundetreff igjen etter lang juleferie! Det tror jeg Melba var enig i!

Godt nytt år!

2010-01-03T00:33:00.004+01:00

Ja, da var vi inne i ett nytt år og nyttårsaften forløp uten problemer, heldigvis! Jeg tilbrakte nyttårsaften (kvelden) sammen med Melba og Kira (foreldrene mine sin hund) og satt for det meste i sofan og så på TV samt puttet i meg kransekake og godteri... Men det var ikke bare jeg som fikk godis, for når klokka var ti på tolv og rakettene begynte å smelle for alvor, så tok jeg hundene med meg inn på badet (som vender ut mot havet, så mindre raketter på den siden av huset) og trente. Begge hundene ga blaffen i smellene og konsentrerte seg om å følge med på hva jeg gjorde slik at de fikk hanket inn mest mulig godis. Så der var jeg da, på badet og trente hund, mens rakettene hylte og farget himmelen, og alle andre skålte i champagneglass og ønsket hverandre godt nytt år!! Sånn er hundelivet!! Men det viktigste er jo at hundene ikke er redde, så sånn sett så var det en vellykket nyttårsaften, selv om det ikke ble noen feiring på meg. Hundene derimot syntes sikkert det var knall, for å få godbiter i 25 minutter i strekk, bare for å adlyde noen simple kommandoer, det er jo som julaften på ny!!

Tidligere på kvelden, når det bare smalt en og annen gang, så løp Melba bort til utgangsdøra og varslet, mens Kira sjekket alle vinduer... Sånn er det med vaktbikkjer som ikke skiller mellom raketter og folk som kommer! En lyd er en lyd, og varslejobben tar man da seriøst - hilsen Melba og Kira! Men etter noen smell, så innså Melba at det aldri kom noen, så hun la seg på fanget mitt og sov, mens Kira fikk ligge i buret (som egentlig var pakket bort og lagt på loftet), for da legger hun seg til å sove og tar fri fra jobben med å varsle (så da fikk jeg se på TV og spise godteri i fred). Så alt i alt, så hadde vi en flott overgang fra 2009 til 2010, hundene og jeg!

Godt nytt år til alle fra Maria og Melba

Julebesøk og julaften

2009-12-30T18:02:00.010+01:00

I går var Melba på julebesøk hos Koda. De to leker så fint sammen og Melba har virkelig sansen for Koda, noe hun gjerne viser ved å kose med Koda, slikke henne rundt munnen og presse seg inntil henne så hun nesten ramler selv! Morsomt å se på!

Må også legge inn noen bilder fra julaften. Melba fikk flere gaver, og her åpner hun en av favorittgavene som inneholdt tørrfisk. Litt utålmodig der hun sitter og venter på "Vær så god", men den som venter på noe godt...

God jul

2009-12-27T19:04:00.004+01:00

I disse juletider har jeg hatt tid til å ordne blogg, noe jeg hadde bestemt meg for å ha klart før det nye året kom, så oppdraget vel utført, kan man vel si!

Jeg og Melba feirer jul hos mine foreldre i Nordreisa, og vi har hittil kost oss med god mat, daglige turer samt at vi har lært noen nye triks. Godt å ha treningsfri, men hjernetrim må til selv om det er ferie, så da blir det morsomme triks som prioriteres fremfor lydighet.

Må forresten benytte sjansen til å vise årets julekort som prydes av godjenta Melba. Hun var veldig tålmodig når jeg skulle ta bilder til julekortbruk, selv om hun nok syntes det var vel nært å ligge to levende lys, i tillegg til at mor var temmelig sein å ta bilder. (Kameraet skulle jo stilles inn i hytt og pine, og DET vet Melba tar tid!) Og ikke nok med det, så skulle man jo både holde hodet på skakke og se rett inn i kamera, for ikke å glemme det å ligge å holde på en pakke nesten inn i evigheten! Det er ikke det morsomste som finnes, det kan Melba skrive under på!! Men med litt kylling som belønning, så gjør man da så godt man kan!

Fortsatt god jul!!

Maria og Melba